Vern om ditt indre liv

Jeg har tenkt en del på det apostelen Paulus skriver om 2.Kor 12, om hans svært så personlige vitnesbyrd. Han forteller der om noe som hendte for 14 år siden. Og det er ikke småtterier det som skjedde heller.

Noen ganger tror vi helt feilaktig at alle tanker bør uttrykkes, alle visjoner deles og alle drømmer tenkes høyt. Vi tror at alt som skjer i vår indre verden, straks skal deles med andre.

Her har jeg tråkket feil mange ganger. I min iver har jeg delt med andre ting som har vært og er hellig og privat. Reaksjonene har vært forskjellige, men som oftest annerledes enn jeg hadde tenkt. Mens jeg har vært begeistret, har reaksjonen hos den jeg har fortalt det til vært heller kjølig. Hvorfor? Fordi mottakeren ikke nødvendigvis klarer å få med seg hvor sterk og intens min opplevelse har vært, og heller ikke har hatt del i alle de bakenforliggende tingene som har skjedd i forkant av den erfaringen jeg har gjort. Vi snakker simpelthen ikke samme språk.

Henri Nouwen har ved en anledning sagt følgende: "Taushet er den disipin som vokter Guds flamme i oss og holder den ved like."

Det er noe å ta med seg.

Det er i stillheten i vårt eget indre at vi best kan hegne om våre tanker. Vi trenger derfor å ta vare på vårt indre liv. Jesus advarte oss om å kaste perler for svin. Det høres jo ganske hardt ut å si noe slikt, men om du har delt noe av din indre verden med andre, og møtt deres reaksjoner i form av latter, underlige og sårende kommentarer, kanskje sågar advarsler, så forstår du at det var dumt av deg å dele med denne personen noe vedkommende ikke har forstand til å forstå dybdene av.

Det er ikke egoistisk å dyrke stillheten og oppsøke den. Tid brukt på Jesus er aldri bortkastet. Vern om ditt indre liv!