De siste dagene har jeg hatt noen samtaler her på bloggen som har vært karakterisert av en ting: de vil ha minst mulig med Bibelen å gjøre. I følge dem er den gått ut på dato. Vi er heller ikke avhengige av den hva vår tro eller vår livsførsel angår. Det eneste vi må gjøre er å følge ånden eller kjærligheten. Så ordner alt seg, og da bli alt riktig.Så feil kan det bli. Jeg skriver også bevisst ånden med liten å, for det er ikke Den Hellige Ånd vi snakker om. Det er heller en slags god følelse som bekrefter deres eget liv.
For Den Hellige Ånd vil aldri noensinne tale mot Guds skrevne ord. Det er jo Den Hellige Ånd som har "innåndet" Skriften, jfr 2.Tim 3,16. I frafalls- og forfallstider som vår er det viktigere enn noensinne å ha noe som er fast og sikkert, og sikrere enn Ordets klippegrunn er det ikke mulig å bygge livet sitt.
Jeg holder på å lese innledningen til Martyrs Mirror, en samling martyrhistorier fra menighetens grunnleggelse og frem til 1660. Det er en bok på hele 1158 sider, så julelektyren er sikret for i år! Innledningen av boken er skrevet av forfatteren Thieleman J. van Braght, og er datert 25. juli 1659. Altså for ganske nøyaktig 350 år siden.
Det som slår meg når jeg leser denne innledningen er at Thieleman siterer Bibelen svært ofte. Her er sitater fra både Det gamle- og Det nye testamente. Vi må huske at det ikke er lenge siden Bibelen ble mulig å lese for folk flest. Luthers oversettelse til tysk kom i 1522, King James i 1611. Thieleman øser av Skriften, han bygger alt han skriver på den.
Og slik har det vært. Vekkelseskristne har alltid holdt seg til Guds ord, og Guds ord alene. Og det har holdt og det holder.
Det må bli mye rart når man ikke anerkjenner Guds ord som autoritativt, og den grunnvoll alt må prøves på. Står det ikke Ordets prøve, er det neimen ikke mye verd. Uansett hvem som sa det.
De får håne og le av meg så mye de bare vil, jeg har valgt å sette Guds ord først og øverst. Så får livet mitt bli deretter. Det er en velsignelse å følge Guds ord.
Veldig viktig! Uten Guds Ord blir det som å famle omkring i mørke, for Guds Ord er som en lykt for min fot og et lys på min sti. (Salme 119, v.105)
SvarSlettJa, tenk så heldige vi er som har Bibelen! Mer enn noe annet trenger vi en Bibel-vekkelse blant de kristne. Vi må tilbake til Guds ord, vi må lese det, grunne på det, handle på det. Noen annen redning for Norges kristne ser jeg ikke.
SvarSlettVeldig samd i dette. Samstundes må me ikkje gløyma Paulus sine ord om at det er "kyrkja som er sanninga sin grunnvoll og støtte". Desto større grunn til å finna tilbake til den opphavlege kyrkja som Paulus refererer til.
SvarSlettDet er interessant og viktig det du skriver her. Fakutmet er at alle de protestantiske kirkesamfunn hevder alle på én gang at det er nettopp _de_ som har sannheten, at det er de som har forstått å tolke Bibelen slik den skal tolkes. Det er et Babylon av læresetninger, trospunkter, overbevisninger og doktriner, til tross for at de alle fleste hevder å ha ”sola scriptura” som sitt banner. Bibelen er én bok (riktignok mange bøker), Gud kan ikke ha gjort det så vanskelig for oss dersom vi virkelig lar Bibelen tolke seg selv gjennom seriøs fordypning og studier i oppriktig bønn, uten å legge våre forventninger, følelser, tradisjoner eller hva enn i det.
SvarSlettSpesielt interessant synes jeg det er å se hvordan vi som kaller oss protestanter fortsatt tviholder på katolikkenes søndagshelligholdelse, bare for å nevne ett eksempel. Leter vi i Bibelen, finner vi overhodet ikke noe grunnlag for å helligholde søndagen - tvert om, Gud, ved skapelsen (FØR synd kom inn i bildet, Moseloven, ritualene, osv.) innførte den syvende dagen som helligdag, og som i tillegg ble skrevet med Guds finger i tavler av stein (interessant i forhold til hvordan Jesus skrev kvinnens synder i sand). Tydeligvis var det meningen at Adam og Eva og deres etterkommere skulle helligholde denne dagen for alltid, til minne om deres identitet og Guds identitet som Skaper og Opprettholder. Hva kommer det av at vi som kaller oss protestanter mot den katolske kirke, tviholder på en katolsk tradisjon som de selv hevder er tegnet på deres ”Gudgitte” autoritet? Er det slik at vi står fritt til å bryte budene fordi vi er under nåden og blir frelst av nåde? Er det slik at det kun er det fjerde budet (slik en finner det i Bibelen) som står fritt til å brytes av rent tradisjonelle grunner? Om det er fortsatt er galt å drepe, lyve, stjele, drive hor, begjære andres eiendom, misbruke Guds navn, tilbe andre guder eller gudebilder – er det da ikke logisk å trekke konklusjonen at det dermed er galt å ikke helligholde den dagen som Gud fastsatte helt fra begynnelsen av (igjen før syndefallet), ettersom man finner nettopp dette budet på de samme steintavlene (og i midten!)? Protestanter roper mer en noensinne 'Fred, fred' ved at man kun formidler Guds nåde, uten å formidle omvendelsen fra all synd, et krav som Gud faktisk har satt for sine kommende arvinger, og som Han trofast har lovet å hjelpe oss i å leve opp til ved personlige anstrengelser og tro/hengivenhet til Ordet (i begge sine betydninger). Gud er den eneste som kan frelse oss fra synden, men Han kan ikke jobbe mot oss. Vi må samarbeide.
Åp 14,12: ”Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.”
Ble mye tanker her nå, synes dette er så viktig, samt til de grader alarmerende hvor lett vi protestanter tar Guds ord på visse områder, samtidig som vi roper ”sola scriptura” i nærmest alle retninger på én gang.