Hva det vil si å være Jesu disippel, del 2 av 3

Her følger andre artikkel om disippelskap av Floyd McClung:

Gav seg selv. Jesus gav fra sitt hjerte. Han holdt ikke tilbake det å dele personlig sine dypeste utfordringer og prøvelser. Han brakte disiplene nær seg selv i vennskap. Han fortalte dem at de ikke var Hans tjenere, men Hans venner. Paulus gjorde det samme. Han fortalte tessalonikerne at han ikke bare gav dem evangeliet, men sitt eget liv. Program disippelgjør ikke mennesker, mennesker disippelgjør mennesker.

Satte et eksempel. Jesus viste sine disipler hvordan de skulle leve. Jesus inviterte dem til å ta del i sin lære, ikke å studere i teoretisk isolasjon. Han viste hvor relevant det Han lærte var gjennom å gjøre sannheten. Hans klasse var alltid i bevegelse. Disippelskap var en måte å leve. Det ble forventet at jøder som var disipler av en lærer eller rabbi, skulle lære ved å stille spørsmål og så sette dette ut i livet. Mennesker gjør etter hva de ser og hører.

Delte en byrde. Jesus inviterte sine disiper til å arbeide sammen med Ham. Han gav menigheten tilbake til dem, det i stedet for å overlate den i hendene på noen få prester. Jesus fullførte sin tjeneste ved å gi muligheter og ansvar til så mange som kunne være med å dele byrdene. Delegering var noe mer enn en vennlig gest for å inkludere noen få. Den store befalingen om å gå og gjøre disipler var Guds måte å fullføre sin forløsningsplan. Vi er menn og kvinner som er blitt delegert et ansvar. Spørsmålet er: vil du fullføre din del? Praktisk starter det med å ta på seg et lite ansvar, men det vokser derfra.

Siste del følger i morgen.