torsdag, desember 24, 2009

Med ære og herlighet kronte du ham, del 1

På denne julaften vil jeg dele med bloggens lesere noe Peter Halldorf (bildet) har skrevet om inkarnasjonens-, og dermed julens mysterium. Peter Halldorf er leder for kommuniteten på Bjärka Säby, og er forfatter av en rekke bøker. Det er spesielt gledelig for meg at det er lederen for den kommunitet jeg selv er en del av, som bloggens lesere kan få lese på selveste julaften! Det som gjengis her, og som jeg har forsøkt å oversette, finnes i en bok som bare er utgitt i Sverige. Halldorf tar utgangspunkt i Joh 1,14:

"Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."

Hvor mye menneske ble Gud i Jesus fra Nasare? Spørsmålet er ikke bare av filosofisk interesse. Det kan vise seg å handle om oss selv: Hvori består det sant menneskelige? Hvordan måler man menneskelig verdighet?

Svaret på spørsmålet om hvorvidt barnet i kryggen var Gud, var under de første kristne generasjonene ikke alltid selvklart. Og ikke heller ukontroversielt. Det var behovet for klarhet i dette spørsmålet som ledet til at Jesu fødsel begynte å feires på vår juledag, den 25. desember.

Daterinen av Jesu fødsel var ikke noe som opptok de første kristnes interesse. Den høytid man først og fremst feiret var påsken. Men når gnostisk influerede grupper av kristne begynte å feire Jesu dåp 6. januar, som den hendelse da mennesket Jesus ble gudsmennesket Kristus, ble spørsmålet satt på dagsorden.

Som et mottrekk vikke kirken feire Jesu fødsel somd en hendelse når Gud ble menneske, og dermed ble spørsmålet om når fødselen skulle feires reist. Noen historiske opplysninger om dato for Jesu fødsel fantes ikke i aposteltradisjonene. Det som gjorde at man etter hvert ble enige om å feire denne hendesle den 25. desember var ikke så mye opplysninger om tiden for fødselen som en symbolsk teologisk refleksjon.

Man tenke omtrent slik: Guds fullkommenhet innebar at Gud deler likt mellom lys og mørke når Han skaper verden. Derfor faller den første skapelsesdagen på vårjevndøgn, den 25. mars i følge den julianske kalenderen, når dag og natt er like lange.

Selv Jesu liv, sa man videre, motsvarer Guds fullkommenhet. Det bør derfor ha vært et jevnt antall år, og tatt sin begynnelse samme dag som Gud skapte verden. Det er nå det blir alvor. Når begynner Jesu liv? Om Han i alt deler våre vilkår, om Gud i Jesus forener seg med alt menneskelig, da begynner Hans liv ikke ved fødselen men ved unnfangelsen!

Derfor kom Bebudelsen til å bli feiret den 25. mars, og fødselen ni måneder senere! Det var denne måten å reflektere på som fikk den unge kirken å bli enige om å feire jul den 25. desember.

Det symbolske resonnementet må kjennes fremmed for oss. Mer interessant er hva engelens ord til den forundrede Maria betyr, når hun undrer seg over hvordan hun som ikke har noen mann skal kunne føde en sønn: "Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født være hellig og kalles Guds Sønn." (Luk 1,35)

Hvordan ble Gud menneske?

Det svimlede øyeblikk i den hellige historien når livet oppstår i Jomfruens skjød er en trinitarisk hendelse. Her er hele Treenigheten innblandet: gjennom Ånden, som utgår fra Faderen, befrukter Ordet egget i Marias liv-

Nå fortsetter Johannes og viser i innledninbgen av sitt evangeliet hvordan Guds fødsel i Betlehem er en pakt om vår åndelige fødsel. Hvem er Guds barn? Johannes svarer: "De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud." (Joh 1,13)

Gjennom Ånden fødes Kristus i oss - når Ordet befrukter våre hjerter! Det er den andre inkarnasjonen - Kristus i oss!

(fortsettes)

6 kommentarer:

  1. Anonym1:56 p.m.

    Velsignet Jul
    Jesus la på hjertet at jeg skulle gå inn på bloggen idag.Nå forstår jeg hvorfor.
    Gud velsigne deg og dere videre i julen.
    Jesus er så mye større en vi kan fatte. Tenk å la oss fødes av Gud.
    Gråten kommer sterkt frem over en slik kjærlighet og herlighet.

    Jeg legge meg på hjertet disse ord idag.

    Hvem er Guds barn? Johannes svarer: "De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud." (Joh 1,13)

    Gjennom Ånden fødes Kristus i oss - når Ordet befrukter våre hjerter! Det er den andre inkarnasjonen - Kristus i oss

    Jesus du tok ikke feil når du sa til meg at Bjørn Olav kjenner deg.

    Broderlig i kristus

    SvarSlett
  2. Velsignet jul til deg også, Broderlig i Kristus. En velsignet jul med Frelseren!

    SvarSlett
  3. Bjørn Olav: "Det er spesielt gledelig for meg at det er lederen for den kommunitet jeg selv er en del av, som bloggens lesere kan få lese på selveste julaften! "

    - .. så du är med bland dom som vill få de frikyrkliga att "böja sin nacke för Petri stol"? Hur förenar du detta med att vara baptist? Det skulle jag gärna vilja veta.
    Shabbat shalom!

    SvarSlett
  4. Nei, jeg hører ikke blant dem. Ingen av kommunitetens medlemmer har så vidt meg bekjent bøyd nakke for noen annen enn Kristus. Hvor har du det fra?

    SvarSlett
  5. Om du med dette henviser til et intervju i Dagen, er det viktig å få med seg hele sammenhengen!

    "Vart är vi då på väg? Är Rom ekumenikens slutmål? I ett estradsamtal med den katolske biskopen Anders Arborelius och Ulf Ekman var det många som uppfattade Peter så. Peter är förvånad över att han inte fick några följdfrågor då. Så här sa han:

    - Det är nödvändigt att böja sin nacke under kyrkan och bejaka Petrusämbetets legitimitet.

    Det står klart att Peter inte tänker sig någon organisatorisk enhet under påven, men väl att alla kyrkor ömsesidigt måste erkänna varandra som uttryck för Andens verk i historien."

    Det er leit når en setning tas helt ut av sin sammenheng, og man maler, maler og maler på det samme om igjen og om igjen og om igjen på to svenske nettforum. Av stort sett de samme personene, deg selv inkludert. Hvor lenge har dere holdt på nå? I hvert fall siden januar 2008!

    SvarSlett
  6. Anonym8:25 p.m.

    Det var veldig interessant å se denne setningen i sin sammenheng. Det gir jo et helt annet innhold enn det enkelte vil ha det til. Men det er kanskje derfor man også har tatt den ut av sin sammenheng. Da passer den jo ikke inn i det fiendebildet enkelte forsøker å skape.

    SvarSlett