Du husker sikkert Tevye i Spelman på Taket, (Fiddler on the Roof), som ropte ut: Tradisjoner, tradisjoner, tradisjoner. Han var tildels frustrert over dem.
Jeg likte Tevye og jeg liker tradisjoner! Det jeg blir så trett av er meninger. Om både det ene og det andre, og disse stadige endringer til det verre. I går ble jeg sittende på biblioteket. Det ble til at jeg bladde i noen bøker om ulike trossamfunns lære. Slikt kan jo være interessant, og noe av det jeg leste sa meg at det er visse steder jeg ikke kjenner noen tilknytning til.
På ettermiddagen var omgivelsene mine veldig annerledes. Inne i skogen sto jeg foran en laftet koie som om noen måneder skal bli et kapell. Innenfor de lune tømmerveggene vil det bli bedt, sunget salmer, lest fra Skriften. Jeg kjente på en djup takknemlighet. Over meg var himmelhvelvet stjernestrødd, jeg hørte suset fra en bekk hvor vannet ennå ikke har frosset. Jeg kjente takknemlighet over å stå i en tradisjon tilbake til den tidlige kirken. Jeg kjenner takknemligheten over biskoper som førte videre overleveringen fra Kristi apostler, som igjen hadde fått det fra Kristus selv.
En setning fra den hellige Vincent av Lerin, død 445, har fanget min oppmerksomhet den siste tiden:
"Katolsk er det som tros over alt, og er blitt trodd av alle til alle tider."
Neida, ikke katolsk i betydningen Romerkirken. Ordet katolsk kommer av ordet "kath-holon" og betegner da det som er i overensstemmelse med helheten.
Det er denne helheten jeg er blitt glad i. Den eldste kirkens tro.
Vi er utrolig trøtte begge to, Bjørn Olav!
SvarSlettJeg blir enda mer trøtt av slike artikler http://www.vl.no/samfunn/article4745017.ece
Men du verden hvilken glede og takknemlighet det ligger i Kristus Jesus - i det å få lov til å tilbe Han og kaste seg på Han! Hvilken underfull nåde! Og takk for at dette budskapet har vært fremholdt rent og formidlet tydelig av trofaste Herrens tjenere opp gjennom århundrene.