Romerkirkens lære om Maria stemmer ikke med Bibelens, del 2

Her følger andre del av gjennomgåelsen av hva katekismen til Romerkirken sier om jomfru Maria, sammenlignet med hva Det nye testamente sier:

I katekismen heter det: "Til sist, da den rene Jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot den opprinnelige synds plett, hadde endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle tings dronning, for enda mer å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre, seierherre over synd og død". Den hellige Jomfrus opptagelse i himmelen innebærer en særlig deltagelse i Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes oppstandelse: Da du fødte, forble du jomfru; da du sov inn, forlot du ikke verden, o du Guds Mor: du gikk tilbake til livets kilde, du som unnfanget den levende Gud, og som ved dine bønner frelste vår sjel fra døden." (966)

Noe slikt som dette finnes det ikke grunnlag i Det nye testamente for å hevde. Ingen steder i Apostlenes gjerninger fremkommer det noen opplysninger om Maria opptagelse i himmelen. Så langt jeg kan se heller ikke i de tidlige kristne skriftene. Om det virkelig var slik at Maria har den helt spesielle plassen blant de første kristne, som Romerkirken later til å tro, så er det underlig at det ikke finnes et eneste skriftsted i Apostlenes gjerninger eller brevene som omtaler henne på denne måten.

Ikke et eneste sted omtales Maria som "himmelens dronning". Det eneste sted Bibelen bruker en slik benevnelse handler om en avgud, nemlig den babylonske gudinnen Isjtar. I Jer 44,17- 22a leser vi følgende:

"Men vi vil sannelig gjøre alt det vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik vi også har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre ledere, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. For da hadde vi rikelig med brød, vi hadde det godt og det kom ingen ond ulykke over oss. Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt og forgår ved sverd og hungersnød. Da vi brente røkelse for himmeldronningen og utøste drikkoffer for henne, lagde vi da kaker for henne og lagde bilder av henne, og utøste vi drikkoffer for henne uten at våre ektemenn gikk med på det? Da talte Jeremia til hele folket, mennene, kvinnene og hele folket som hadde gitt ham dette svaret, og han sa: Den røkelsen som dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, dere og deres fedre, deres konger og deres ledere og folket i landet, har ikke Herren husket på det? Sannelig, det har nådd Hans hjerte! Derfor kunne ikke Herren lenger bære dette, PÅ GRUNN AV ALLE DE STYGGEDOMMENE DERE HAR GJORT. Derfor har deres land blitt til en ødemark, et skremsel, en forbannelse ...."

Et annet eksempel fra Romerkirkens katekisme, som ikke stemmer med Guds ord er dette at vi skal be til jomfru Maria og særlig påkalle henne når døden nærmer seg: "Hellige Maria, Gud Mor, be for oss..." Sammen med Elisabet bryter vi ut i undring: "Hvem er vel jeg, at min Herres mor kommer til meg?" (Luk 1, 43.) Fordi hun gir oss Jesus, sin Sønn, er Maria Guds Mor og vår mor; vi kan legge all vår bekymring og alle våre bønner i hennes hender: hun ber for oss slik hun bad for seg selv: "Det skje meg som du har sagt" (Luk 1, 28). Ved å betro våre bønner til henne overgir vi oss til Guds vilje sammen med henne: "Skje din vilje."

"Be for oss syndere, nå og i vår dødstime". Ved å be Maria om å gå i forbønn for oss, bekjenner vi oss som syndere, og vi vender oss til "Miskunns Mor", til den Allhellige. Vi overgir oss til henne "nå", i vårt livs "i dag". Og vår tillit går så langt at vi allerede her og nå legger "vår dødstime" i hennes hender. Måtte hun være til stede da, slik hun var det da hennes Sønn døde på korset, og måtte hun ta imot oss som en mor når vi kommer hjem og føre oss til sin Sønn Jesus, i paradiset." (2677)

Ikke noe sted i hele Det nye testamente finnes det eksempler på bønner som rettes mot Maria. Ingen av apostlene ba til henne. Det finnes bare èn som vi skal kalle på, og det er Faderen i Jesu navn:

"For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Rom 10,13)

Vi kan ikke legge noe i Marias hender. Når Jesus døde på Golgata kors overgav Han sitt liv i sin Fars hender: "Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd." (Luk 23,46)