fredag, januar 08, 2010

De første kristnes tro og praksis, del 2

Jesus sa:

"Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mannon."

David W. Bercot (til venstre på bildet sammen med familien sin), forfatter, forlagsjef og anabaptist, skriver i boken "Will The Real Heretics Please Stand Up", med undertittelen: "A New Look at Today's Evangelical Church in the Light of Early Christianity":

"Likevel, kristne har tilbrakt en stor del av de to siste århundrer øyensynlig med å prøve å bevise at Jesus tok feil. Vi har fortalt oss selv at vi absolutt kan ha begge - det som tilhører Gud og det som tilhører denne verden. Mange av oss lever ikke annerledes en konservative ikke-kristne, bortsett fra det faktum at vi går i kirken regelmessig hver uke. De ser på den samme underholdningen. Vi deler de samme bekymringene for denne verdens problemer. Og vi er ofte like involvert i denne verdens komersielle og materialistiske jakt. Ofte er det slik at det å "ikke være av denne verden" mer eksisterer i teorien enn i praksis."

Dessverre har nok Bercot aldeles rett er jeg redd for. Forskjellen på en kristen og en ikke-kristen i mange sammenhenger er ikke stor, om den i det hele tatt finnes. I dag snakkes det mye om at vi må bli lik verden for å vinne verden. Jeg finner ikke noe slikt i Det nye testamente. Motivet kan virke edelt, men er ikke bibelsk.

Den første menighet var slett ikke slik. De første kristne levde med helt andre prinsipper og verdier enn resten av sine samtidige! De avviste denne verdens underholdning, ære og rikdom. De var allerede borgere av et annet rike - Guds rike. Dette var sant både om det første såvel om det andre århundres menighet.

Det finnes en øyevitneskildring av en for ukjent forfatter, skrevet omkring år 130, som beskriver de kristne overfor noen romere på følgende måte:

"De bor i sine egne land ganske enkelt som folk som er på gjennomreise ... De er i kjødet, men de lever ikke etter kjødet. De lever sine dager på jorden, men de er borgere av himmelen. De adlyder de skrevne lover, men på samme tid, men overskrider dem med sine liv. De elsker alle, men blir forfulgt av alle. De er ukjent og fordømt. De dømmes til døden, men vil bli reist opp igjen til livet. De er fattige, men de gjør mange rike. De eier få ting, likevel har de overflod. De vanæres, men i sin vanære blir de forherlighet. Og de som hater dem klarer ikke å oppgi noen årsak til sitt hat." (Fra Brevet til Diognetus)

Så annerledes. Så var de da også "salt og lys" og "byen på fjellet" som ikke kan skjules, for å sitere Jesus. Gjennom levd liv var de denne verdens lys.

Kan dette sies om dagens kristne? Om oss? Om deg? Om meg?

Hvorfor ikke?

Hva hindrer oss i å leve som dem?

(fortsettes)

6 kommentarer:

  1. Bare ett levende rikt indre liv med Gud i stadig åpning for hans kraft kan holde den kristene varm i troen.
    Å be om i lengsel at Gud skal la sitt hjerte berøre mitt hjerte så jeg kan kjenne kjærligheten som skaper lengselen etter mere er den sikre vei til å stå Gud nær i rikdom og fattighet.

    Dem fleste i Norge er veldig fattige i ånden med sitt jag etter penger og status.
    Man tenker ikke på at man må forbrede seg til det evige livet.
    I det evige livet tar man bare med seg det som man har funnet i bønn og i hjertet av visdom om Gud og verden som har evig verdi.

    Om jeg dør så er det ingen forandring for jeg skuer alt himmelriket som viser at det finnes ingen død for den rene sjel.

    Når man har skuet Gud finnes det ikke penger på jorden som kan erstatte følelsen av å være ett med Gud.
    Alt av matrielle eiendeler blir det dem skal være hjelpemidler for å klare livet på jorden.

    Han som har ett kraft og lys forhold til Gud tror ikke lengere på Gud han lever og rører seg i Han for han vet at Gud finnes som en realitet.
    Så alle tvilerene som spør hvor Gud er i sine liv har han stor medfølelse med for dem kjenner ikke Gud.
    En kristen spør ikke om hvor Gud er for Han er i han.

    I Kristus

    SvarSlett
  2. "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg" (Matt6:33)

    Jeg opplever at utfordringen er at mange kristne, meg selv inkludert, søker andre ting først. Vi bruker mye mer av vår tid på underholdning(tv, internett, osv, shopping, oppussing, etc, enn hva vi gjør på å søke Hans nærhet og vilje med våre liv. I Hans nærhet lærer vi Han å kjenne. Da kan han tale til oss, åpenbare ting for oss og fylle oss med sin kraft som vi trenger for å utføre Hans gjerning.

    Jeg ber deg Herre, dra meg nær til Deg. Gi meg styrke til å velge Deg først, sette Deg først og legge ned mitt eget, slik at jeg kan være en arbeider for deg. Amen

    SvarSlett
  3. Jeg tror rett og slett vi må ta noen generelle valg her i livet jeg. Jesus utfordrer oss jo til å velge mellom Gud og Mammon. Tror veldig få av oss egentlig har tatt dette valget!!!!!
    Men vi trenger å hjelpe hverandre! Dessverre har vi ikke alle gode forbildene idag, så det er viktig å bli kjent med flotte "forfedre" som kan utfordre og inspirere oss. Så det er flott med alle orienteringene du gir på bloggen Bjørn Olav, om alle de gudhengivne menneskene fra urkirken og framover.
    Tror stillheten er viktig, slik at vi ser Jesus tydelig, og begeistringen og takknemligheten får fylle hjertene.
    Varm hilsen til alle bloggens lesere!!!

    SvarSlett
  4. Anonym6:46 p.m.

    Broder som ønsker Jesus nærhet.
    Jesus kjenner deg så Han vil komme deg sterkere i møte nå.
    Sett deg ett fredelig sted å be om å ta del i Jesus hjerte.
    La lengselen etter å elske (agape) som Jesus.
    Jesus vil vekke ditt hjerte når du kan ta del i Hans omsårg for alle lidende mennesker som han føler i sitt hjerte hver dag.
    Du kan ta del i følelsene Jesus har når Han lyser opp hjertet til dem som lider så øynene får lyset tilbake.
    Du har så mye å glede deg til hvis din lengsel er sterk nok vil du ikke bare kjenne Jesus men dele hans kjærlighet med verden.
    Å kjenne Jesus blødende kjærlighet fra hjertet som helbreder ett nedbrutt hjerte i smerte er ubeskrivelig.
    For dem som elsker Han høyt tar Han med i ånden så dem får føle at Han virkelig bryr seg om alle på jorden.
    La nå lengselen din over å være sammen med en så fantastisk Guds sønn som elsker med en så sterk kjærlighet at tårene ruller når du ser og føler hva Han gjør for deg og meg.
    Tenk at mange kristene går livet ut uten å vekke denne lengselen etter den totale kjærlighet.

    Det er så mye mere å si om å være i Jesus nærhet men det må oppleves når man er ett med Han for du elsker å lengter som Han att alle skel møte lyset Jesus i sitt liv.
    Må lengselen komme sterkt over deg med å løfte deg på hengivelsens vinger elskede broder i kristus.
    I Kristus

    SvarSlett
  5. Anonym9:42 p.m.

    Hva er en anababtist kontra babtist?

    SvarSlett
  6. Jeg lager en liten artikkel om dette, og gir svaret der.

    SvarSlett