Avisen Norge idag skriver om "alle" som ble "frelst" i 2009. Jeg har lagt sammen tallene til de som ble "frelst" i møtene til Jan Hanvold (bildet), Svein Magne Pedersen, TX-Vikings, og evangelistene Svein Nordvik og Jørn Strand, som er de personene som det henvises til i denne artikkelen. Jeg får da tallet 5.900.
Det er jo kjempeflott at mennesker får møte Gud. Mitt spørsmål er om vi det er riktig å si at 5.900 ble frelst i 2009. For det første er jeg usikker på om begrepet "frelse" betyr "rekke opp hendene på et møte" eller "fylle ut et skjema"? For det andre: hvor er disse 5.900 menneskene i dag? Er de blitt medlemmer av en lokal forsamling? Det finnes intet eksempel i Det nye testamente på at mennesker er kristne på egen hånd. Alle ble lagt til en lokal menighet.
Hvis 5.900 mennesker ble "frelst" i 2009 skulle jo det bety at lokale forsamlinger i Norge vokste med 5.900 medlemmer i 2009. Gjorde de det?
Jeg synes det er gode grunner til å stille nettopp disse spørsmålene.
Ble alle de 5.900 fulgt opp etter møtene, og hvor mange av dem er i januar 2010 medlemmer av en lokal kristen forsamling?
Dette er et tema jeg har snakket med flere om. For i likhet med Visjon Norge og andre, blir også jeg oppringt av mennesker som ikke helt vet om de er frelst eller ikke.
SvarSlettDa kan jeg gjøre flere ting. Det enkleste er å be en frelsesbønn sammen og si at nå er du frelst. Deretter kan jeg krysse av en til og si at nå er enda et menneske frelst.
Det andre jeg kan gjøre, er å finne ut i en samtale om dette mennesket allerede har tatt imot Jesus som sin frelser, men sliter med frelsesvissheten. De er det desverre mange av. Min oppgave da blir å formidle trygghet i troen.
De fleste som tar kontakt med meg, er i den siste gruppen. De trenger å høre at Jesu verk holder. At ingen kan rive oss ut av Hans hånd. At vi aldri i evighet skal gå fortapt. Det Jesus har gjort holder for tid og evighet.
Flere av disse ville ha rakt opp sin hånd i slike møter, eller ringt for å bli frelst (igjen, igjen og igjen). De følte seg nemlig ikke sikre på at de var frelst. En frelsesbønn holder ikke for dem. De trenger hjelp for å finne fred og trygghet i Kristus.
Etter å ha lest mitt eget innlegg må jeg legge til: Jeg gleder meg for hver eneste sjel som blir frelst. Og noen av disse 5900 har helt sikkert tatt imot frelsen. Det takker vi Gud for. Men en god del av dem trengte også noe annet enn en frelsesbønn.
SvarSlettTakk, Ulf Magne Løvdahl! Det du skriver her er nok helt riktig. Tror mange mennesker som har sagt ja til og bli frelst er lite trygge i sin tro. Derfor ser vi dette som Bjørn Olav påpeker.
SvarSlettDerfor er det alt for lettvint og bare be om opprekte hender og be en felles bønn med mennesker på et møte. Men er det disse brødrenes skyld som taler evangeliet i et møte? Jeg mener ikke det. Det er den enkelte menighet som gjør en stor synd. Det er den enkelte menighete som disse brødrene taler i som bør være nøye på og ta seg av og samtale med de enkelte.
Hadde de fått den oppfølging og samtaler som behøvdes hadde de ikke rukket usikkert opp sin hånd når neste evangelist kom på besøk.
Så jeg tror nok ikke vi skal "skyte" på de enkelte evangelistene her, men virkelig ta det problemet som er rundt om i de forskjellige menigheter på alvor.
Jeg har selv besøkt ganske mange menigheter og vet at oppfølging og det å "ta seg av" mennesker er en mangelvare.
Så kjære Bjørn Olav. Gled deg over at disse menneskene rakk opp hånden. De viser i hvertfall at de ønsker og følge Gud. De er bare usikkere i sin tro fordi menighetene de går i har sviktet.
Tobias
Tobias:
SvarSlettJeg gleder meg over at mennesker møter Gud, og finner Jesus. Spørsmålet mitt er om man kan bruke begrepet frelse på denne måten. Er man frelst for tid og evighet, ved å rekke opp hånden sin på et møte, eller fylle ut et skjema? Jeg mener Bibelen bruker ordet frelse på en annen måte. "Omvend dere", sa apostelen Peter i sin preken pinsedagen i Jerusalem. "Omvend dere", sa døperen Johannes når han sto frem i Judea ørken. "Omvend dere", sa Jesus når Han begynte sin forkynnergjerning. Skjer det en virkelig omvendelse i de sammenhengene vi snakker om? For om man blir omvendt, blir man ikke da forandret, og begynner å leve et liv etter Guds plan og vilje?
Jeg tror Ulf Magne Løvdahl er inne på noe svært viktig, når det gjelder veiledningen av den som tilkjennegir at man ønsker å følge Jesus. For hva innebærer det å bli frelst?
Bibellæreren David Pawson er inne på noe særdeles viktig i en bok han har skrevet. Han mener at mange av problemene kristne får, skyldes at de ikke ble født på ordentlig måte! Jeg tror han har rett. Det er interessant at anabaptistene forstod begrepet frelse noe annerledes enn dagens pinsekarismatikere. Problemet i dag er at ting skal gå så fort for seg, at folk aner ikke hva de har vært med på, og hva de har sagt ja til.
En uhyre sentral problemstilling som reises her. Jeg lurer på om ikke Bibelens frelsesbegrep egentlig er "døpt og tillagt menigheten"?
SvarSlettNoen av disse "omvendelsene" medfører at de samme menneskene seinere blir immune mot kristendom. Spørsmålet er om ikke disse frie virksomhetene ødelegger for det viktige arbeidet som gjøres gjennom menigheter.
Et veldig viktig innspill dette, spør du meg. Du er inne på den bibelske modellen, som nettopp dette du beskriver! Takk.
SvarSlettOmvendelse (i bibelsk forståelse - og ikke som i vestlig tenkning) og dåp er nødvendig før man i det hele kan snakke om at noen er frelste...
SvarSlettBjørn Olav, jeg tror du er inne på noe veldig viktig i dette innlegget! Som har med både den åndsfattigdom og tror jeg, en ofte grunn forkynnelse!
SvarSlettjeg synes Matt 13 er aktuell i denne sammenhengen.
Mvh.
Cato.
Ja Cato, Matteus kapittel 13, lignelsen om såmannen er noe som enhver forkynner og menighet bør være bevisst på og tenke gjennom hvordan man kan nå fram til den "gode jorden" hos mennesker!
SvarSlettHilsen
Thomas i S.
I Rom 10.9-10 står det at "for dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har reist ham opp fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet og med munnen bekjenner en til frelse."
SvarSlettVitsen er vel at evangeliet blir forkynt for alle og at mennesker blir berørt av Guds kjærlighet? Kan ikke se at dåpen har noe med frelsen å gjøre. Men det er klart at nyfrelste trenger oppfølging. Jeg synes vi kristne skal heie på hverandre jeg. :-)
Mitt spørsmål er om de som "tar imot Jesus" på denne måten forstår hva en slik bekjennelse innebærer? Hva betyr det at man er frelst? Er det så enkelt at man rekker opp en hånd på et møte, eller signerer på et ark, og så er man frelst?
SvarSlettDefinisjon på frelse er redning fra noe og reddet til noe. Poenget er om vedkommende er gjort klar for himmelen eller ikke. Der er Jesu ord avgjørende: Ingen kan komme inn i Guds rike uten å være født på ny. Det blir man ved å vende om fra avgudene til Gud, fra eget strev til å motta nåde, fra syndens vei til "evighetens v ei". Vi kan ikke måle menneskers frelse etter om de med en gang lever et rettskaffent liv. Da står vi i fare for å bli fariseere! Dåpen kommer i tillegg for å "sikre" frelsen. Man brenner broer til verden og den gamle synedlivet. Så la oss ikke være altfor krevende.
SvarSlettJeg kjenner alle disse evangeølistene godt og vet at de sørger så goidt de kan for oppfølging gjennom litteratur og kontakt med menigheter. Vet ikke helt hvordan Visjon Norge gjør det, men kjenner de andre som nevnes.
Men er det å rekke opp en hånd eller skrive navnet sitt på et ark det samme som å omvende seg? Legger vi noe annet i ordet frelse, enn det som Det nye testamente gjør, og de første kristne forkynte?
SvarSlett