Julehilsen fra den koptiske pave Shenouda III

Jeg fikk tilsendt den årlige julehilsenen fra pave Shenoouda III (bildet) i dag, og har her gjort et forsøk på å oversette den til norsk. Det er jo en stor velsignelse dette at Guds familie er så stor at vi finner den over hele verden, og når en er så heldig å kjenne noen som feirer jul etter en annen kalender enn oss, kan en jo feire denne herlige høytiden enda en gang! Her følger den koptiske pavens julehilsen:

Mine høyt elskede barn i utlendighet, både prester og lekfolk.

Jeg sender dere min oppriktige kjærlighet til hver og en av dere, og ønsker dere et gledsfylt liv i deres utlendighet. Må Herren bevare dere uten feil, må dere elske hverandre med sann kjærlighet, slik at hver og en av dere kan nøye opplære den andre uten å bli brydd. Jeg vil gjerne gratulere dere alle med det nye årets begynnelse, og ønske dere en herlig julefest. Må det bli et velsignet og lykkelig år, bærende til deg hva Herrens fødsel bringer og inspirere din sjel og gi deg dype åndelige minner.

Herren Kristus kom til verden som Frelser, som engelen sa til hyrdene: "For i dag er det født dere en Frelser, i Davids by. Han er Kristus, Herren." (Luk 2,11) Og Herren har sagt om seg selv at Han kom "for å søke og frelse det som var fortapt." (Luk 19,10)

I tillegg til alt dette, hadde Han et viktig budskap i å lære, og i å lede folk til kunnskap om Gud, idet Han sier til Faderen: "Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt." (Joh 17,3) Han sa også til Ham: "Jeg har kunngjort Ditt navn for dem og skal kunngjøre det, for at den kjærligheten som Du elsket Meg med, skal være i dem og Jeg i dem." (Joh 17,26)

Kjente alle disse menneskene ikke Gud til Kristus kom og fortalte om Ham? Selvsagt ikke, for uten tvil kjente de Hans hebraiske navn: Elohim, Jahve, Adonai, det er, Den Ene som er og vil være, Gud og Herre. Men denne sinnets kunnskap er ikke nok. De visste at Den ene Gud er skaperen av himmel og jord og den som gjør under. Men de hadde ingen relasjon i sitt hjerte til Ham, selv ikke i sine bønner! Derfor sier Gud om dem: "Når dere rekker hendene ut, skjuler Jeg Mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, så hører Jeg likevel ikke; deres hender er fulle av blod." (Jes 1,15)

Gud lengtet etter rene hjerter som er fulle av kjrælighet til Gud og mennesker. Derfor sier Herren Jesus til Gud Fader: "Jeg har kunngjort Ditt navn for dem og skal kunngjøre det, for at den kjærligheten som Du elsket Meg med, skal være i dem og Jeg i dem." (Joh 17,26)

Herren Kristus kom for å lære sitt folk om kjærlighet, gjennom sitt liv og sine ord, slik at de kan vite at Gud er kjærlighet (1 Joh 4,16), og at hver dyd som ikke er gjort av kjærlighet ikke er akseptert av Gud. Av denne grunn sa Han til sine disipler: "Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre." (Joh 13,34) Han sa også til dem: "Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre." (Joh 13,35) Og det er sagt om Ham: "Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste." (Joh 13,1)

Han fortalte dem at de skulle elske alle, også sine fiender, idet Han sa: "Men Jeg sier dere: Elsk deres fieder, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere." (Matt 5,44) Han forklarte dette ved å si: "For dersom dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke til og med tollerne det samme?" (Matt 5,46)

Så lenge Gud er kjærlighet, er alle som er langt borte fra kjærligheten, langt borte fra Gud.

Med dette forstår vi bønnens mening. Det er ikke bare det å tale til Gud, eller bare en plikt vi utfører, men i stedet: bønn er en lengsel etter Gud, slik salmisten uttrykker det i Salmen: "Som hjorten stønner etter rennende vann, slik lengter min sjel etter Deg, Gud." (Salme 42,1)

Bønnen som er preget av hjertets kjærlighet til Gud er en åndelig nytelse, gjennom hvilket også hjertet nyter Guds selskap. Tegnet på dette er når et menneske begynner å be og vil ikke slutte, men nyter fellesskapet med Gud. Å slutte å be for et slikt menneske er som å dra et spedbarn vekk fra sin mors bryst.

Herren Kristus gav til mennesker et slik elskelig navn: vår himmelske Far. Han lærte oss å kalle Ham: "Vår Far i himmelen..." Han er Faderen, full av skjønnhet og medfølelse, og kilden til all godhet.

Vi elsker Gud som gir til oss uten at vi spør, og ut over det vi spør Ham om. Vi elsker Ham fordi Han er Den gode hyrde, som lar oss ligge i grønne enger og leder oss til hvilens vann (Salme 23). Han er Den sanne hyrde som sa om seg selv: "Selv vil jeg gjete sauene mine, og la dem få roe seg, sier Herren Gud. De bortkomne vil jeg lete etter, og de som er drevet fra hverandre, vil jeg føre tilbake. De som er skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke." (Esek 34,15-16 Bibelselskapets oversettelse av 78/85) Med alt dette vil Herren Kristus komme som Den gode hyrde, som gir seg selv for sauene sine. (Joh 10,11 og v.15) Han gir sine sauer evig liv, og de skal aldri gå fortapt (Joh 10,28)

Velsignet er Herren i Hans inkarnasjon, i sin kjærlighet til oss, i Hans omsorg som er ofrende og forløsende. Vi takker Ham for alt dette og vi forherliger Hans navn nå og for alltid. Amen.

En velsignet årstid til dere alle.
Januar 2010
(Signert)
Hans Hellighet Pave Shenouda III