Et møte med de første kristnes tro - den tro som var i samsvar med apostlenes - kan både være overveldende og særdeles utfordrende! Den er i mange henseender svært ulik dagens kristendomsutgave. Også når det gjelder spørsmålene knyttet til om en kristen kan ta del i militærtjeneste eller ikke. Mye av dagens syn preges av Luthers toregimetslære, og hans sammenblanding av stat og kirke.
Jeg skal nå ta for meg noen av stemmene vi møter i urkirken, som har noe å si om dette. Dette er altså stemmene før keiser Konstantin gjør den kristne tro til den ledende religionen i Romerriket.
Tertullian (tegningen) - kanskje mest kjent for sine ord: Martyrenes blod er kirkens sæd - urkirkens mest begavede apologist, har etterlatt seg skrifter som spenner over en 20 års periode, fra 190 til 210 e.Kr. Han er den første som behandler spørsmålet om en kristen kan gjøre militærtjeneste. I hans skrift - De Corona (Om kransen) - forteller han om en militær høytidelighet hvor de som deltok skulle møte med en blomsterkrans om hodet. En kristen som var utkommandert møtte barhodet og nektet å bære blomsterkransen. Begrunnelsen var at han var en kristen. Konsekvensene var at mannen ble kastet i fengsel. Tertullian på sin side uttrykker stor beundring for mannens mot. Så skal vi merke oss hva Tertullian faktisk skriver:
"Skal det være tillatt å ferdes med sverd ved siden når Herren har kunngjort at den som gjør bruk av sverd skal falle for sverd? Og skal fredens sønn kunne delta i slag, han som ikke engang får lov til å føre en rettsstrid? Og skal han legge i lenker og fengsle og pine og henrette, han som ikke får lov til å hevne urett mot seg selv?" (De Corona II)
Hva er det Tertullian sikter til når han skriver om at kristne ikke kan føre rettsstrid? Det kan ikke være noe annet enn det apostoliske påbudet i 1.Kor 6,1-11, hvor en kristen ikke skal eller kan føre en rettssak mot en annen bror.
"Men det er allerede et stort nederlag for dere når dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor kan dere ikke heller finne dere i å lide urett? Hvorfor kan dere ikke heller lide tap?" (v.7)
I et annet skrift av Tertullian - De idoloatria - reiser han i kapitel 5 spørsmålet om en kristen kan omvendes til å bli soldat? Og enda mer konkret i forhold til medlemsskap i en lokal forsamling: "Kan representanter for militærstanden slippe til blant de troende, endog bare de lavere militære grader som ikke har ofringsplikt eller rett til å idømme dødsstraff?" Tertullians svar er et rungende og kategorisk nei.
(fortsettes)
Uten å ta stilling til innholdet i artikkelen din, så finnes historier om kristne soldater fra det andre århundret. I sin bok «Apologi» kapittel 5, så forteller Tertullian om kristne soldater som kjempet for Markus Aurelius (keiser 161-180):
SvarSlettSo far from that, we, on the contrary, bring before you one who was their protector, as you will see by examining the letters of Marcus Aurelius, that most grave of emperors, in which he bears his testimony that that Germanic drought was removed by the rains obtained through the prayers of the Christians who chanced to be fighting under him.
Nei, de sanne kristne kan ikke avtjene militærtjeneste.
SvarSletthttp://vgd.no/samfunn/religion-og-livssyn/tema/1659646/tittel/kristne-i-krig-en-karikatur/innlegg/32077146/#32077146
Vennlig hilsen Vahppus
vahppus@gmail.com