søndag, januar 31, 2010

Mandag begynner Ninivefasten


I går avsluttet vi fasten for Norge. Mange har tatt del i denne bønn- og innvielsestiden. Det er jeg takknemlig og glad for. Snart trer vi inn i Den store fasten - den lange ferden mot den lyse Påsken. For meg har det blitt mer og mer betydningsfullt å leve med i kirkeåret. Det gir en egen rytme og farge til livet.

Tre uker før Den store fastens begynnelse inntrer i de orientalske kirkene - blant syrere, koptere og armenere - den såkalte Ninivefasten. I den økumeniske kalenderen jeg følger inntreffer den mellom mandag 1.februar og onsdag 3. februar.

Navnet Ninivefasten har den fått fra den fasten som folket i Ninive tok del i. De fastet i tre dager som en følge av at budskapet Jona formidlet fra Gud traff dem i hjertet.

For syrerne, kopterne og armenerne er dette det vi kan kalle en streng faste. De identifiserer seg med den omgivne kulturens likegyldighet for sannhet og rett. Og roper sin nød til Gud.

Mandag begynner jeg lesningen av Jona. Det ser jeg frem til. Jeg synes det er veldig interessant at Jesus taler om Jona. Noen av de skriftlære og fariseerne krevde å få et tegn fra Jesus. Da sier Han:

"En ond og utro slekt søker etter tegn. Men ikke noe tegn skal gis den, bortsett fra profeten Jonas tegn. For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte." (Matt 12,38-40)

Det finnes de som fnyser foraktelig av historien om Jona i hvalfiskens buk, og kaller den en myte. Jesus på sin side anerkjenner Jona som profet, og taler om det som skjedde med Jona som noe som faktisk har skjedd. Det bør vi legge oss på sinne.

Jona-boken er Kristusforkynnelse! Jesus bruker det som skjer med Jona som et bilde på sin egen død og oppstandelse. Vi får se om jeg ikke kommer tilbake med en liten smakebit fra min egen lesning av denne boken, litt senere på bloggen. Senere kommer jeg til å skrive en artikkel om Den store fasten og dens betydning for våre liv.

Frem til mandagens Ninivefaste tar til, skal jeg fryde meg nok en gang over søndagen - Kristi oppstandelsesdag.

Bildet viser en koptisk munk som bøyer seg i ærefrykt og tilbedelse av Kristus.

5 kommentarer:

  1. Hei Bjørn Olav!
    Det er ingen tvil om at Jona var slukt av en stor fisk. Men var det en hvalfisk?

    Den flotte lovsangen i Salme 148. vers 7, nevner i en oversettelse de "store sjødyr" som er med i lovprisningskoret.

    Aril Edvardsen, som har skrevet mye prisverdig, sier at da Gud talte til Job, ut av stormen, om Behemot, det store sjøuhyret med hale som en sederbusk, (Job. 40,10).er det en dinosaurus. (Noen fotnoter i noen bibler nevner krokodille).
    Edvardsen mener at disse store dyrene ikke stemmer med krokodille eller flodhest)

    Edvardsen mener også vitenskapen tar helt feil, når de sier at dinosaurusene er så veldig gamle. De er også skapt på den tid Gud Herren skapte dyrene (1.Mos.1,24)

    Kune det være en slik kjempefisk som slukte Jona?
    (Vel, noen tanker på mårran).

    Ellers er Jona en fasinerenes bok. En tankevekker, da han måtte betale reisen selv, da han flyktet fra Gud. - Det er prisen å ikke være i Guds vilje. Da må en bære omkostningene selv.

    Takker for mange gode poeng i din blogg, som varmer i disse iskalde tider.

    Guds velsignelse over deg og din familie denne helgen.

    SvarSlett
  2. Det kan godt være at det var et annet sjødyr. Hovedsaken for meg er at historien om Jona er sann, ikke en myte.

    Må Herren rikelig velsigne deg og dine denne dagen. Setter stor pris på dine kommentarer.

    SvarSlett
  3. Anonym4:21 p.m.

    Jeg spurte Jesus om Han virkelig kom til å komme ett annet sted på jorden. Om det var noe i den hellige uforanderlige skriften som røper hemmligheten om endetiden.
    Som det står få i Israel vil være frelste i den siste tiden men
    "Det folk som ikke var mitt,
    vil jeg kalle mitt folk "
    Så Guds utvalgte folk vil Jesus komme tilsom ikke var Hans men som Han har utvalgt.


    Rom9.25

    Gud utvelger sitt folk

    Det folk som ikke var mitt,
    vil jeg kalle mitt folk,
    og henne jeg ikke elsket,
    vil jeg kalle min elskede.
    26 På det sted hvor Gud sa til dem:' Dere er ikke mitt folk',
    der skal de bli kalt den levende Guds barn. 27 Og Jesaja roper ut over Israel: ' Om Israels barn var så tallrike som havets sand,
    skal bare en rest bli frelst.
    28 For i hast skal Herren sluttføre sitt regnskap på jorden.'29 Og som Jesaja før har sagt: ' Hadde ikke Herren, Allhærs Gud, latt noen av vår ætt bli igjen, da var vi blitt som Sodoma, da lignet vi Gomorra.

    SvarSlett
  4. Takk for hyggelig hilsen.
    Selfølgelig er historien om Jona sann.

    Det som er interessant, er at etter å ha lest studert skriften i en mannsalder, er at både arkelogien og vitenskapen bekrefter sannheten i Guds Ord, etter som tiden går.

    Jesus sa jo at "om dise tier skal steinene tale". (Lukas 19,40).

    Og Jeremia sier: "Jeg våker over mitt ord, så jeg fullbyrder det".
    (Jer. 1,12)

    SvarSlett
  5. Broderlig i Kristus

    Det er ingen tvil om at Kristus kommer tilbake til Oljeberget i Jerusalem, når Han kommer tilbake. Du trenger ikke å be om å få det åpenbart. Det står klart og tydelig i Bibelen:

    "... og de (englene) sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen." (Apgj 1,11)

    Leser du det neste verset ser du at himmelfarten skjedde fra Oljeberget.

    Sammenlign dette med profeten Sakarja 14,4.

    Gud har ikke forkastet sitt gamle paktsfolk, Israel. Hans løfter til Israel står fast til evig tid.

    SvarSlett