Mitt ytterste for Hans høyeste

Et godt nytt og velsignet år ønskes alle bloggens lesere. Innfor det nye tiåret har jeg valgt meg Fil 1,20-21a som "mitt" ord. Det er forøvrig et ord som har fulgt meg lenge, betydd mye for meg, og ikke minst utfordret meg. Slik vil jeg også det fortsatt skal være:

"Slik er det også min inderlige forventning og mitt håp at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men i all frimodighet, som alltid, skal Kristus også nå bli opphøyet ved min kroppm enten det skjer ved liv eller ved død. For meg er livet Kristus..."

I den nye reviderte oversettelsen av NT fra 2005 oversettes dette ordet slik: "Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke i noe skal bli til skamme, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne gjennom det som hender med kroppen min, enten jeg skal leve eller dø. Å leve er for meg Kristus..."

Om dette verset skriver Oswald Chambers (bildet) diss radikale og utfordrende ordene:

"Mitt ytterste for Hans høyeste. Det håp og den fortrøstning at jeg ikke i noen ting skal bli stående med skam. Vi vil alle bli meget til skamme hvis vi ikke gir etter for Jesus på det punkt hvor Han har bedt oss om å gi etter for Ham. Paulus sier: Jeg har tatt den beslutning å være mitt ytterste for Hans høyeste. Å komme dit er et spørsmål om vilje, ikke om fornuft eller vurdering, det gjelder en absolutt og ugjenkallelig overgivelse der vi står. Det er en overdreven hensynsfullhet mot oss selv som avholder oss fra en slik avgjørelse, selv om vi innbiller oss at det er andre mennesker vi tar hensyn til. Når vi tar hensyn til hva det vil koste andre hvis vi adlyder Jesu kall, sier vi til Gud at Han ikke vet hva vår lydighet til føre til. Hold deg til saken; Han vet det. Lukk alle andre hensyn ute og hold deg for Guds ansikt med dette ene formål: Mitt ytterste for Hans høyeste. Jeg har bestemt meg for å være absolutt og helt for Ham og for Ham alene.

Min fryktløshet for Hans hellighet: "Enten det blir ved liv eller ved død" (v.20) Paulus er bestemt på at ingenting skal skremme Ham fra å gjøre nøyaktig hva Gud vil. Guds bud må føre til en krise i vårt liv, fordi vi ikke gir akt, når Han behandler oss lempelig. Han bringer oss til det sted hvor Han ber oss å være vårt ytterste for Ham, og vi begynner å diskutere. Så fører Han oss ved sitt forsyn til en krise hvor vi må ta en avgjørelse, for eller mot, og der møter vi "det store vannskillet".

Hvis krisen er kommet til deg i en hvilken som helst sak, må du overgi din vilje til Ham, absolutt og ugjenkallelig."

Denne setningen: "Lukk alle andre hensyn ute og hold deg for Guds ansikt med dette ene formål: Mitt ytterste for Hans høyeste. Jeg har bestemt meg for å være absolutt og helt for Ham og for Ham alene, er utgangspunket for min bønn innfor det nye året og tiåret.