Å utvikle en kultur for disippelskap i vårt fellesskap, del 1

I en av de siste artiklene Floyd McClung (bildet) har skrevet på bloggen sin, beskriver han behovet for å gjenoppdage og utvikle disippel eller lærlingetanken i Det nye testamente. Dette er noe jeg selv er svært opptatt av. Jeg skal derfor forsøke å oversette noe av det Floyd McClung skriver om dette, da jeg finner det ikke bare svært interessant, men også svært anvendelig. Som den gode pedagog McClung er gir han først noen definisjoner på ord han bruker:

Utvikle: å forandre, å bli moden. Å utvikle er ikke å lære, men å modellere, assistere, våke over noe, så overlate og forlate. Å utvikle disipler er mer enn å lære disipler.

Kultur: En kultur er omgivelser. En disippelskapskultur er en kultur av radikal lydighet og lidenskap etter å gjøre flere disipler. Det er en omgivelses-bevegelse.

Disippelskap: å investere i en annens liv i den hensikt og med det mål å se en bevegelse av fruktbærende, reproduserende etterfølgere av Jesus Kristus.

Hva vi ikke taler om å måle vår effektivitet på bakgrunn av størrelsen på menigheten vår eller oppslutningen av våre programmer, men heller være oppmerksom på lengselen hos flertallet av de som er en del av vårt fellesskap for å multiplisere Jesu liv i andre, og for at de igjen skal gjøre det samme. Vi måler fremgang ved å gjøre disipler som igjen gjør disipler.

"Og det som du har hørt av meg blant mange vitner, skal du overgi til trofaste mennesker, slike som også er i stand til å undervise andre." (2.Tim 2,2)

(fortsettes)