Å være en del av menigheten, del 5

Jeg fortsetter her å gi små glimt fra den undervisningen Watchman Nee (bildet) gav på ledersamlingen i Kuling i Foochow i Kina i 1948, hvor han blant annet talte om menigheten. Med utgangspunkt i Hebr 10,25, skriver han:

"Og la oss ikke svikte vår egen forsamling, slik noen pleier å gjøre, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at Dagen nærmer seg."

Guds ord formaner oss til ikke å svikte vår egen forsamling. Hvorfor? Fordi Guds nåde til menneskene er av to slag: den personlige og den den vi mottar sammen med andre. Hvis det å være kristen bare var noe personlig, så kunne en jo bare bli hjemme og personlig motta Guds nåde. Men Gud gir nåde sammen med andre like mye som Han gir det til den enkelte. Og det Han gir sammen med andre, kan vi bare få del i sammen med forsamlingen.

Mange bønner kan bes privat. Gud besvarer hvis vi ber i tro og ikke tviler. Men det er også en annen slags bønn, og denne må bes i forsamlingen hvis den skal bli hørt. Den må bes i Herrens navn av to eller flere. Guds kooperative nåde gis bare i forsamlingen; den gis ikke til enkeltindividet alene. Mange store behov som har store konsekvenser kan aldri bli løst om ikke mennesker ber sammen i en samling. Så vi kan si at Gud svarer to slags bønner: private bønner og kooperative bønner. Hvis ikke mennesker kommer sammen er det enkelte bønner som vil bli ubesvart.

Det samme er sant når det gjelder studiet av Guds ord. Vi har sagt det før at når vi åpner Bibelen så kan vi forvente at Gud gir oss lys. Ja, når vi leser Bibelen så gis vi lovnader om at vi vil få nåde til å forstå. Likevel - enkelte skriftsteder vil ikke åpnes opp for oss om det ikke skjer i en samling med alle de hellige. De kan ikke forstås enkeltvis, men når vi kommer sammen, gis det spesiell nåde til å forstå dem. Lys gis til flere og sammen forstår vi.

(fortsettes)