Lesestykker i fastetiden, dag 6

Dagens lesetekst er hentet fra Johannes 19, og handler om Johannes og Maria, Jesu mor:

"Men ved Jesu kors stod Hans mor og Hans mors søster, Maria, Klopas kone, og Maria Magdalena. Da Jesus så at Hans mor og disippelen som Han elsket, sto der, sier Han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! Så sier Han til disippelen: Se, din mor! Fra den stund tok denne disippelen henne hjem til seg." (v.25-27)

Den som er Jesu venn blir betrodd oppgaver. Det må ha vært underlig for den unge disippelen å få dette ansvaret pålagt seg av Jesus selv. Han skulle ta vare på, dra omsorg for, Jesu mor. I hennes djupe sorg. Hva måtte ikke hun gjennomgå. Simeon profeterer jo over henne i Templet: "Ja, et sverd skal gjennombore også din egen sjel, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart." (Luk 2,35)

Jesus mistet sin uavhengighet på korset. Hans føtter og hans hender var naglet fast. Dessuten - Hans jordiske tjeneste var snart over. Nå skulle andre overta. Blant annet ansvaret for Hans mor. Han drar omsorg for henne like inntil sin død. Nå skal Johannes aksle ansvaret. Hvilken ære det var. Maria var Jesu mor. Hvilket ansvar det var. Han var ung - og hadde livet foran seg.

I Jesu tjeneste kan vi bli betrodd oppgaver vi ikke trodde passet oss, eller passet inn i vår livssituasjon. Vi har jo våre planer, men Herren har sine. Den som vil følge Ham sørger for å justere sine planer etter Hans. Av og til kan det synes om den oppgaven som blir oss betrodd er nummeret for stort, eller at den passer oss ikke. Men det er det vi gjør i det lille som vil bli belønnet.

Den oppgaven Herren betror oss kan føre oss ut av rampelyset, og inn i en skjult tjeneste. En tjeneste som ikke sees av andre enn Mesteren selv. Er det en unyttig tjeneste? Kanskje i andre menneskers øyne. De vil kanskje si at vi kastet bort livet vårt. Men vi kan aldri sløse bort livet vårt på Jesus. Om Han kaller oss, selv til den mest ubetydelige oppgave, så medfører det stor belønning om vi er tro mot det kall vi har fått og holder ut.

Johannes ble betrodd en viktig oppgave. Kanskje han ikke så det med det samme, han var jo så ung. Men Johannes forble trofast mot det Mesteren påla ham - livet ut. Han passet på Maria til hun døde.

Dagens refleksjon: Pass på så du ikke forakter det Herren pålegger deg, om det er aldri så lite. Er du trofast og utholdende i det Gud har kalt deg til?