Menigheten i Korint startet med tre - ble en forsamling på 25.000, del 4

Denne serien handler om grunnleggelsen av den kristne forsamlingen i Korint, en menighet som startet med tre og som bibelforskere mener kan ha hatt så mange som 25.000 medlemmer. I den forrige artikkelen så vi på samarbeidet apostelen Paulus hadde med ekteparet Priskilla og Akvilas.

Dette samarbeidet ledet nemlig til muligheter for å forkynne: "Og hver sabbat samtalte han i synagogen og overbeviste både jøder og grekere." (Apgj 18,4) Paulus ble invitert til å tale i synagogen, selv om han var fariseer, vil jeg tro han vant deres tillit ved å gå der en tid og bli kjent med de lokale forholdene. Her har vi noe å lære. Tillit er ikke noe man kan kreve, det er noe som gis, og det tar gjerne tid å bygge opp et forhold preget av nettopp tillit. Men når vi har bygget en slik plattform, gis det også anledninger til at vi kan avlegge vårt vitnesbyrd. Derfor er det av avgjørende betydning at man kan bli på et sted over tid, om man skal se en menighet vokse frem.

Det finnes mange omreisende predikanter, og det er flott, men spørsmålet er om en del av disse møtene som kun varer en kveld, og så reiser man videre, får den gjennomslagskraften som trengs?

De siste årene har jeg bygget et forhold til noen menigheter. Disse besøker jeg jevnlig. På den måten lærer jeg menigheten å kjenne, og de lærer meg. Over tid kommer vi nærmere hverandre, og kan dermed ta opp ting man ikke kan om man bare hadde hatt et møte eller to.

Paulus er tydelig i hva han forkynner, og budskapet han gir var betydningsfullt for grunnleggelsen av menigheten i Korint. Vi finner dette budskapet beskrevet i 1.Kor 1,18:

"For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft."

Paulus forkynte det sentrale, ikke det perifere. Den danske forfatteren Kathrine Lilleør har sagt noe om forkynnelsen som det er verd å merke seg:

"Ideen om en gudstjeneste som favner alle er en vrangforestilling som bidrar til å tømme kirkene." Hun sier også at prestene (og alle forkynnere) må få anledning til å slippe å "forkynne en slags minste felles multiplum, som kan forstås av alle, men ikke engasjere noen."

Dagens forkynnelse handler mest om det å føle godt, eller hvordan man kan hjelpe mennesker til å få et bedre selvbilde. Så annerledes Paulus forkynte! Det som andre så på som dumskap, nemlig korset, det forkynte han. Men så fikk han da også se resultater: forvandlede liv. Vi må tilbake til forkynnelsen av Jesu Kristi kors! Kun korset bringer frelse og frihet for de bundne.

(forsettes)