Schleitheimbekjennelsen - en trosbekjennelse som kostet mange livet, del 7

Vi er nå kommet til det sjuende og siste punktet i den anabaptistiske Schleitheim bekjennelsen:

Om edsavleggelse:
7. Vi er kommet overens om følgende i spørsmålet om edsavleggelse. Edsavleggelse er en bekreftelsen blant dem som er uenige eller som avgir løfter. I loven slås det fast at dette skal bare skje i Guds navn, sannferdig og ikke falskt. Kristus, som lærer oss den fullkomne loven, forbyr sitt folk å sverge, være seg om det er sant eller falskt, verken ved himmelen eller jorden, være seg Jerusalem eller ved vårt hode, og dette med følgende begrunnelse: "for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller svart." På grunn av dette kan vi se at all edavleggelse er forbudt. Vi kan ikke utføre noe av det vi sverger på, ettersom vi ikke kan forandre det aller minste hos oss selv.

Det finnes de som ikke kan tro på dette enkle Guds bud og sier: Men Gud sverget ved seg selv innfor Abraham, ettersom Han er Gud (da han lovet ham å være god mot ham og være hans Gud om han holdt hans befalinger). Så hvorfor skulle jeg ikke da avlegge ed da jeg lover noe innfor noen? Svaret: hør hva Skriften sier: "Siden Gud var enda mer fast bestemt på å bevise for løftets arvinger hvor uforanderlig Hans plan er, gikk Han imellom og stadfestet det med en ed, for at vi ved to uforanderlige ting, som bekrefter at det er umulig for Gud å lyve kunne ha en sterk trøst." Legg merke til uttalelsens ordlyd: Gud har makten til å gjøre det Han ikke tillater deg, ettersom alt er mulig for Ham. Gud svor en ed til Abraham, ifølge Skriften, for å vise at Hans rådsslutning er urokkelig. Det betyr: Ingen kan motstå eller endre Hans vilje, på den måten kan Han holde sin ed. Men vi kan ikke, som Kristus har sagt, holde eller virkeliggjøre vår ed, derfor skal vi ikke sverge noen.

Andre sier at edavleggelse ikke kan forbys av Gud i Den nye pakt da det er befalt i Den gamle, men at det bare er forbudet mot å sverge ved himmel, jord, Jerusalem eller vårt hode. Svaret; hør hva Skriften sier: den som sverger ved himmelen sverger ved Guds trone og ved Ham som sitter på tronen. Legg merke til: Å sverge ved himmelen er forbudt, hvilket bare er Guds trone; hvor mye mer forbudt er det da å sverge ved Gud selv? Dere blinde dårer, hva er større, tronen eller Han som sitter på den?

Andre sier at om det er galt å anvende Gud som sannhetsvitne, så sverget jo apostlene Peter og Paulus. Svar: Peter og Paulus vitner kun om det som Gud har lovd Abraham som noe han lengtet etter. Men når noen vitner, er det et vitnesbyrd om det eksisterende, det være seg det som er ondt eller godt. Derfor talte Simeon til Maria om Kristus og vitnet: "Se, Han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som skal bli motsagt."

Kristus lært det samme da Han sa: "Men la deres ja være ja og deres nei være nei. For det som er mer enn dette, er av det onde." Han sier at din tale eller ord skal være ja eller nei, slik at ingen kunne forstå at Han hadde tillatt det. Kristus er helt enkelt ja og nei, og alle som i enkelhet søker Ham kommer til å forstå Hans ord. Amen.

(fortsettes)