Fariseer!

Jeg har deltatt i en samtale på en svensk blogg om ekteskap og skilsmisse. Der støter jeg på noe som jeg vil kalle et tidstegn: Vi som ønsker å stå for kirkens gamle syn i ekteskapsspørsmålet vi stemples som fariseere. Og med det mener man at man er ufølsom, ukjærlig, lovisk, trangsynt, altfor dogmatisk, mangler innsikt, forstår ikke "ånden i ordet", mangler fylden av Guds Ånd. Bare for å nevne noe.

Det skal altså ikke være mulig å sitere Guds ord, og ønske å stå for et bibelsk syn vedrørende ekteskapet, uten at det skal adstedkomme forakt - og det fra mennesker som kaller seg kristne.

Slik var det ikke før. Da hadde kristne respekt for Guds ord. Slik er det ikke lenger. At ekteskap kan gå i stykker, og at Gud kan lege og gjenopprette. Ja, det tror jeg. Men jeg tror også at det finnes en standard satt av Gud selv for forholdet mellom èn mann og èn kvinne. Men det er vanskelig å si det, uten å bli stemplet som ukjærlig og lovisk, og med manglende nåde.

Nå handler det mer om hva jeg føler er rett, og hva "Gud" viser meg.