Natten får sin ende med Deg

Jeg leste et dikt forleden dag, av en av anabaptistenes mest markante ledere, innen den gren av den anabaptistiske bevegelsen som er blitt kalt Hutterianerne. Peter Riedemann (1506-1556), av enkelte kalt Hutterianernes andre grunnlegger, var tilsynsmann, misjonær og en fremragende teologisk lærer. Han var lappeskomaker av yrke. Fra 1529 til 1532 satt han fengslet for sin tro. Han ble torturert nærmest til de ugjenkjennelige. 22-23 år gammel satte han seg ned og skrev bøker som omhandlet kristne lærespørsmål som var oppsiktsvekkende i sin tid, og er det fremdeles. Peter Riedemann var en mann som tydelig kjente Herren. Jeg har forsøkt å oversette diktet her:

Natten får sin ende med deg!
Tykt mørke som kveler verden
må umiddelbart fly fra fra Din stråleglans.
Forny våre hjerter!

Send oss Din Ånd og gjør oss sterke!
Selv om verden hindrer oss,
la oss gå videre gjennom trengsel, inntil vi når målet.
Ikke la oss tillate at våre klær blir skitnet til av synd eller skyld.

La Ditt lys skinne i oss, Herre!
Opplys vår vei!
Tenn i oss din kjærlighets ild,
og a den brenne inntil vi er helt rene.
Renset med kjærlighetens ild, la oss leve i sannheten.