Det nye testamentes husforsamlinger, del 2

Hva er det som konstituerer menigheten i Det nye testamente?

1. Gudsfelleskapet

Vi kjenner godt Jesu ord i Matt 18,20: "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem."

Dette er annerledes enn synagogetradisjonen som på Jesu tid krevde at minst 10 myndige personer var til stede for å kunne feire en gudstjeneste. Jesus gir løfte om at Han er til stede når mennesker samles om Ham, og hvor Han får være sentrum. Med andre ord er det Jesu nærvær som er det sentrale i de første kristnes sammenkomster.

2. Det var et fellesskap av troende

Vi bør merke oss at evangelisten og kirkehistorikeren Lukas i Apostlenes gjerninger bruker begrepet "forsamling" - eller ekklesia - om to ting:

a) Dels om den lokale forsamlingen (Apgj 11,26;Apgj 13,1;Apgj 14,23)
b) Den universelle kirke (Apgj 9,31;Apgj 20,28)

Når ordet ekklesia brukes i plural kan det bety alle forsamlinger i en region (Apgj 15,41;Apgj 16,5) Brukes det i singular kan det bety alle troende i en bestemt by (Apgj 5,11;Apgj 8,1)

3. Lokal forsamling

Vi kan ikke løsrive den universelle kirke fra den lokale forsamling, slik enkelte gjør. De vil være en del av den universelle kirke, men ikke den lokale forsamlingen. Det er en helt fremmed tanke for Det nye testamentes undervisning. Det er også slik at forsamlingen er mer enn bare summen av alle troende på en gitt plass. Den lokale menigheten er del av noe større: den universelle kirke. Menigheten er fellesskapet av de sanne troende til alle tider, og er derfor etter sin natur ikke et rent menneskelig fellesskap, men er grunnet i Guds evige hensikt og plan fra før verden ble skapt. Menigheten som Herren selv har grunnlagt her på jorda, er Kristi kropp, og har Kristus som hode, den er på samme tid en guddommelig og menneskelig organisme, et fellesskap som kan bli omtalt og forstått, samtidig som den uttrykker en indre og forhold som eksisterer mellom menighetens guddommelige grunnlegger og medlemmene seg imellom.

4. Den konstitueres også gjennom eukaristifeiringen (nattverden).

Vi ser dette klart i 1.Kor 11, hvor apostelen Paulus to steder i samme kapitel snakker om: "når dere kommer sammen som menighet" (v.18) og "når dere kommer sammen på samme sted" (v.20), så er det for å feire nattverden, jfr v.21 flg

(fortsettes)

Bildet er fra en av de tidligste funnene av en kristen kirke.