Å holde fast ved et kall når det stormer rundt deg

Av og til trenger man en knagg å henge ting på.

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg skal ikke trette leseren med detaljer, men mot slutten av drømmen går jeg inn i en bokhandel som nærmest er tom for bøker! Det er jo i seg selv oppsiktsvekkende. Men i et hjørne sto det flere bøker, og oppe på øverste hylle sto den største Bibelen jeg noensinne har sett! Jeg tok den ned, begynte å bla i den og med ett kjente jeg en glede over å kunne lese Ordet. Jeg lukker den store Bibelen, men må åpne den igjen. Jeg tenker: "Denne må jeg eie!" Jeg ser på prisen, den koster langt mer enn jeg har råd til. Så åpner jeg den igjen og jeg hører meg selv forkynnne..."

Drømmen endte der.

Når jeg våknet kom jeg til å tenke på den dagen da jeg ble ordinert til pastor. Det skjedde på landsmøtet til Det norske Baptistsamfunn i 1996 i Langesund. Jeg er ikke så god på å huske datoer og årstall, så jeg måtte ringe en god venn av meg for å få brakt på det rene hvilket år dette var. Selv om jeg ikke husket årstallet, husker jeg veldig godt det som skjedde og hvilket ord jeg fikk med meg på veien videre.

Etter å ha knelt ned, og den lille gruppen av forbedere hadde lagt hendene på hodet og skuldrene mine og nedbedt Guds velsignelse over meg og min tjeneste, leste en av dem ordene fra 2.Tim 4,1-5:

"Derfor vitner jeg for Gud og Herren Jesus Kristus, som skal dømme levende og døde ved sin åpenbarelse og sitt rike: Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning. For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr. Men vær du på vakt i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning og fullfør din tjeneste."

Dette er knaggen jeg trenger for tiden!

Her beskrives mitt kall, og jeg blir bedt om å "fullføre min tjeneste". For meg varer dette kallet livet ut. I gode og i onde dager. Gud så at jeg trengte denne påminnelsen nå. Han taler fremdeles gjennom drømmer. I en tid hvor sykdom herjer med ens kropp, og man ikke ser så veldig langt fremover, og man blir mismodig og trett. Ja, da er det godt at Herren selv minner en på hva en er kalt til. Jeg er kalt til å være Ordets forkynner, til å være rede i tide og utide, til å overbevise, irettesette, formane og undervise. Det ble bekreftet der i Langesund med håndspåleggelse og forbønn.

Så får jeg holde fast ved det. Uansett omstendigheter.