Luthers syn på betydningen av bibelstudiet

"Jeg har ikke lært min teologi på en gang, men har alltid måttet grave dypere og dypere." Ordene tilhører Martin Luther. Og hva siktet han til med ordene om å grave dypere? Til Bibelen.

Når Luther skulle veilede om viktigheten av å studere Guds ord, understreket han at ingen bøker må komme i stedet for Bibelen. Det var med store betenkeligheter at han gikk med på å trykke en samlet utgave av hans samlede skrifter. For Guds skyld, sier han, la ikke mine bøker hindre noen fra å studere Skriften selv. Det er verd å merke seg hans veiledning om det personlige bibelstudiet:

1. For det første, sier Luther, skal du vite at Den Hellige Skrift er en bok som gjør alle andre bøkers visdom til dårskap. "Derfor skal du tvile på dine følelser og din fornuft, for med dem når du ikke langt. Be om Den Hellige Ånds lys over Skriften."

2. For det andre skal du meditere, sier Luther. For Luther handlet ikke dette om "å skue inn i seg selv", og stenge alle ytre ting ute, som gjerne den moderne formen for meditasjon handler om. Luther definerer meditasjonen slik: "Du skal ikke bare i hjertet, men også utvortes gjenta og vende og dreie den muntlige tale og det skrevne ord i boken, lese det om og om igjen, idet du flittig rettet din oppmerksomhet mot den og tenker over hva Den Hellige Ånd mener med dette."

3. Så snakket Luther om "anfektelsen", tentatio. "Den er prøvesteinen, som ikke bare lærer deg å vite og forstå, men også å erfare hvor rett, hvor sant, hvor søtt, hvor kjært, hvor mektig, hvor trøsterikt Guds ord er, visdom over visdom." Hva var så anfektelsen for Luther? Jo, det dreide seg om onde makter som kom for å ta fram ham all tro og all frimodighet. Da finnes det bare en utvei, mente Luther: "Å holde seg til Guds løfter."