Offentlig syndsbekjennelse i den tidlige kirken

Jakob skriver i sitt brev om syndsbekjennelsen:

"Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet." (Jak 5,16)

I dag leste jeg noe metropolitt Anthony Bloom (tegningen) har skrevet i den forbindelse, og som jeg synes vi gjør vel i å tenke nøye igjennom. Fader Anthony Bloom (1914-2003), biskop for Diocese of Sourozh, Den russisk ortodokse kirke i Storbritania og Irland, var kjent som en bønnens mann og skrev flere bøker over dette tema.

Fader Bloom forteller at den tidlige kirken ikke kjente til den private syndsbekjennelsen som er så vanlig i vår tid. Han skriver:

"Folk kom for å bekjenne sin synd for hele fellesskapet, til sine brødre og søstre i Kristus fordi man opplevde det slik at når et medlem av kroppen syndet såret det hele kroppen. Slik skulle vi også oppleve det."

Fader Bloom understreker den sterke følelsen av fellesskap som bandt de første kristne sammen. "Når synd ble begått var det som å korsfeste Kristus på nytt, og det ble bekjent for hele fellesskapet.

Anthony Bloom som var født og oppvokst i Russland forteller at han kjente til to fellesskap som før den russiske revolusjonen praktiserte en slik åpen syndsbekjennelse. Når noen ønsket å bekjenne sine synder, kalte de hele fellesskapet sammen. Høyt, så alle kunne høre det, bekjente man så sine synder. Når syndene var bekjent leste man fra Matteus 18:

"Sannelig, sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen." (v.18)

Så vendte presten seg til fellesskapet og sa:

"Dere har nå hørt vår bror eller søsters bekjennelse. Er dere villig til å bære tyngden av deres synd, er dere forberedt på å ta ham eller henne som deres høyt elskede bror eller søster helhjertet, fullstendig og uten reservasjoner i Kristi navn, så kan jeg tilsi ham eller henne deres synders forlatelse? Hvis dere avstår så kan jeg ikke det. Men da vil også dere stå ansvarlige innfor Gud for å ha avist en som Kristus har gitt sitt liv for."

Det kan hende at det ikke var så lett å synde om dagens menigheter hadde denne praksis!