"Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen"

Diskusjonene innad i den nye hebraiske bevegelsen fortsetter. Nå er spørsmålet om man kan kalle seg kristen. En av talesmennene for en del av den svenske retningen, har forlengst frasagt seg kristentroen. Nå skriver han en artikkel om bruken av navnet "kristen" i Det nye testamente. Debatten er i grunnen litt interessant. Ikke så mye på grunn av de noe spesielle standpunktene enkelte av representantene for denne forfekter, men mest dette at et par av skriftstedene som trekkes frem viser at det er forskjell på menigheten i nådens tid, og Israel som land og folk.

Som Derek Prince pleide å si: Gud har to paktsfolk, og det gjelder spesielle løfter og ordninger, for begge to.

Et av skriftstedene som trekkes frem er Apgj 26 hvor apostelen Paulus står foran kong Agrippa. I sin tale til kongen forteller Paulus om sin egen bakgrunn og sin omvendelse. Så henvender han seg direkte til kongen og sier:

"Kong, Agrippa, tror du profetene?" (v.27) Før kongen i det hele tatt rekker å svare, sier Paulus: "Jeg vet at du tror!" Legg så merke til svaret kongen gir. For her ligger hele poenget. Kong Agrippa svarer:

"Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen." (v.28)

Dette poenget går både artikkelforfatteren og de fleste av debattantene glipp av. Det underlige er jo at kongen ikke svarer: "Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli jøde."

Dette ville jo ha vært et naturlig svar i og med at Paulus henviser til Moses og til profetene i sin tale. Og Agrippa var tross alt "jødenes konge". I innledningen til sin tale gir Paulus kong Agrippa kompliment for hans intime kjennskap til jødiske forhold, skikker og stridigheter. Paulus beskriver også sitt forhold til loven: han tilhørte fariseerpartiet. Men kongen hadde forstått noe noen av disse representantene for den nye hebraiske bevegelsen fornekter. Nemlig at det er forskjell på jødedommen og den kristne tro. Kong Agrippa hadde forstått dette. Han var grepet av historien apostelen kunne fortelle om Jesus fra Nasaret.

I sitt brev til de kristne forsamlingene i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, skriver Peter:

"Men lider han som en kristen, da må han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn." (1.Pet 4,16)

Her ser vi igjen et eksempel på at det vektlegges noe spesielt når ordet kristen benyttes. Christianos på gresk. Dette har selvsagt sammenheng med hvem Kristus var, og hva Han og Hans rike representerer. Men dette vil ikke nye nye "hebreerne" høre tale om, kanskje fordi kabalen da ikke vil gå opp.