Hvorfor profeterer vår tids profeter om velstand og framgang?

4. mai ble det arrangert en radiodebatt i Sør-Afrika som tok for seg framgangsteologien og spørsmålet om kirken har mistet sitt moralske kompass, og dermed har feilet i å hjelpe de fattige. En innringer fra Soweto pekte på at de karismatiske menighetene i all hovedsak bestod av fattige mennesker, de unge og de urbane. Hun spurte samtidig om det var rett at en pastor skulle ha en flott bil og et dyrt hus, kjøpt av tienden som kom inn til menigheten, samtidig som flertallet av menighetens medlemmer forble i fattigdom.

Et høyst betimelig spørsmål, spør du meg.

Anna Sawatsky, som er medlem av det anabaptistiske nettverket i Sør-Afrika, skriver om nettverkets nettside, at hennes anabaptistiske bakgrunn har lært henne om et evangelium som er den rake motsetningen til framgangsteologien.

"Jeg har trodd at det bare er i lidelse og gjennom å bære korset at vi er trofaste. Min tradisjon har lært meg at det er bare når vi tjener at vi er rettferdige, og at den rikes oppgave er å gi til den fattige. Disse tingene er sanne og de springer ut av Kristi egne ord," skriver Anna Sawatsky.

Det må gjøres noe med den urett som begås mot den tredje verdens kristne. Og fattige overalt på denne jord. Som jeg har skrevet før på denne bloggen:

Den gamle pakts profeter talte mot den urett som ble begått i Israel mot enker og foreldreløse. Jeg spør:

Hvorfor er det ingen av vår tids profeter som løfter fram det samme?

Hvorfor taler vår tids profeter stort sett om hvordan det skal lykkes for deg, hvordan du skal bli velsignet? Kan det være at de ikke er sanne profeter? Bare lykkeprofeter?

På bildet ser vi pastor Ekien Nsulunka som er leder for Mennonite Brethren Church i Sør-Afrika, og som nylig planet en menighet i Durban i regi av det anabaptistiske nettverket i landet. Han er en av de som taler de fattiges sak i dagens Sør-Afrika med tydelighet.