I dag feirer vi Jerusalemdagen, sammen med våre jødiske venner. Dette er en nasjonal helligdag i Israel, hvor man feirer at Jerusalem ble èn by i 1967. Det var sjefrabbinatet i Israel som deklarerte 12. mai som helligdag, både til minne om 6. dagers krigen, og som en oppfyllelse av den bønn som jøder har bedt i 2000 år: Neste år i Jerusalem.Jerusalem er jødenes udelelige hovedstad. Dette er Den store kongens by, og hit skal Han en dag komme, da Han skal sette sine føtter på Oljeberget. Hvilken dag det skal bli!
For en kristen burde Jerusalemdagen også være en sterk påminnelse om Jesu ord i Luk 21,24:
"Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."
Som kjent falt Jerusalem i hedningenes hender i år 70 etter Kristus, da Templet ble ødelagt. Jesus forutså dette da Han sa:
"Stakkars dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For stor nød skal det være på jorden, og vrede over dette folk. De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag." (v.23-24)
Men i 1967 ble Jerusalem igjen jødisk. Det betyr jo at vi som representerer hedningefolkene lever på lånt nådetid.
Fremtiden vil bli en tid hvor kampen står om Jerusalem. Palestina-araberne blir mer og mer tydelige på sitt krav om Øst-Jerusalem som hovedstad i et fremtidig palestinsk-arabisk rike. At kampen skal stå om Jerusalem er da også forutsagt i Den Hellige Skrift.
"For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem..." (Sak 14,2)
I mellomtiden vil politikerne forsøke å løse det som ikke kan løses politisk:
"Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle hedningefolkene skal samle seg mot det." (Sak 12,2-3)
I dag deler vi gleden over Jerusalemdagen.
Jag har följt din blogg med stort intresse ett tag, och det mesta är väldigt bra, inspirerande och angeläget. Det här tycker jag faller lite utanför, jag förstår inte riktigt hur någon slags (moderat?) välsigna-Israel-linje passar ihop med din teologi i stort, exempelvis betoningen på det nya förbundet och på icke-våld. Väntar vi inte på det nya Jerusalem som ska komma ned från himlen, och som är en "stad" som består av en gemenskap av människor, snarare än någon slags (militant?) återtagande av staden Jerusalem?
SvarSlett/Jonas Lundström, www.jlundstrom.se
Det var hyggelig at du følger bloggen. Jeg har vært innom din også ved mange anledninger, og setter stor pris på å lese den.
SvarSlettNår det gjelder Israel tror jeg at Guds løfter fortsatt gjelder dem, og jeg tror at både landet og folket har sin spesielle plass i Guds plan både for nåtiden og fremtiden.
Jeg holder god kontakt med enkelte messianske forsamlinger, men har også god kontakt og gode relasjoner med arabiske kristne. Mitt hovedanliggende i såmåte er at begge folkeslag skal få høre evangeliet, og at gjenfødte kristne på begge sider kan finne hverandre i det nye mennesket som Paulus taler om i Ef 2. Et sterkere vitnesbyrd enn en jøde som har funnet Jesus som sin Messias, og en araber som har gjort det samme og som kan samarbeide finnes vel ikke.
Jeg forholder meg til at Jerusalem er Israels hovedstad, og spiller en rolle i endens tid. Men jeg støtter ingen parts krigføring. Som pasifist ser jeg etter muligheter for å skape fred.
Det nye Jerusalem kommer en dag ned fra himmelen. Det ser jeg fram til.