På himmelfartsdagen

Det er blitt sagt om pinsen at den er kirkens glemte høytid. Hva skal en da si om Kristi himmelfartsdag? At den er bortgjemt?

Her på mitt hjemsted tror jeg det ikke er en eneste menighet - kanskje med unntak av noen tilhørende Den norske kirke - som feirer Kristi himmelfartsdag. Jeg våger påstanden om at få av disse menighetene har forstått hva som skjedde denne dagen, og betydningen av den. Dermed har også menigheten gått glipp av noe vesentlig i sin teologiske forståelse. Dette har jeg berørt i flere artikler som handler om Kristi himmelfartsdag tidligere på bloggen.

En som har forstått betydningen av dagen er Edin Løvås (bildet). Han har til og med skrevet en egen salme for anledningen. Jeg synes den er så vakker, og jeg håper vi skal klare å synge den når Kristi himmelfartskapellet blir innviet første søndagen i juni. Det er omtalt på bloggen i en egen artikkel. Her følger Edins salme:

På himmelfartsdagen

På himmelfartsdagen steg Frelseren
ut av rommet og utenfor tiden,
så vennene samlet på
fjellryggens nut, kunne se det og
følge Ham siden.

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp
langt bortenfor skyer og kloder,
For Han som seg ned, Han steg seirende opp
For å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd,
Og oppfyller likevel altet,
Han står midt iblant oss, i lys fra Guds Ånd
Som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag,
hver natt er vår Herre tilstede.
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag,
for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans,
stig opp, la oss fryde oss sammen!
Vi ser den usynlige og vi er Hans,
Halleluja for Frelseren.
Amen!