Pinsefestens høytid, del 1

For å hjelpe oss til å få litt bedre innblikk i av Herrens høytider som kalles pinse - eller Shavout på hebraisk - har jeg hentet informasjon fra nettsiden til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. Artikkelen er skrevet av Jim Schutz:

Den bibelske Shavuot festen (bokstavelig betydning: “syv/uker”) er en av de tre viktige “Herrens fester” sammen med Påsken og Løvhyttefesten. Under Tempelperiodene valfartet jødiske menn til Jerusalem for å gi førstefruktsofre. Høytiden blir også referert til som ”kornhøstens tid” (2. Mosebok 23:16) og ”førstegrødens dag” (4. Mosebok 28:26). Høytiden fikk navnet Pentacost (Pinse) av gresktalende jøder fordi den kommer nøyaktig 50 dager etter Påske (eller syv uker etter påskens andre dag). Selv om pinsen er mye kortere (en dag i stedet for syv) og virker som den er mindre kjent enn de to andre festene, er den ikke mindre rik i bibelsk, historisk og profetisk betydning.

Påsken kommer tidlig på våren i tiden for innhøstingen av bygg, mens Shavout faller sammen med innhøstingen av hvete i begynnelsen av sommeren. Hver av de 49 dagene mellom Påske og Shavout (Pinse) markeres ved en prosess kalt ”telling av omer” i følge 3. Mosebok 23:15-16. En omer er et spesielt mål for korn, i dette tilfelle bygg, som ble gitt til Gud hver dag sammen med en spesiell velsignelse. Bare når dette var fullført kunne en ”ny kornsort” bli ofret. På pinsedagen ble et førstefrukts ”svingoffer” laget av to brød som inneholdt spesielt raffinert, men syrnet hvete. Dette symboliserte helliggjørelsen av hele høsten innfor Gud og uttrykte avhengighet av Ham for forsørgelsen i fremtiden. Mer enn bygg – ble den siste kornsorten i høstsesongen i Israel, hveten, ansett for å være et universelt hovedprodukt for menneskeheten, en gave fra himmelen for å kunne overleve. Enkeltfamilier kunne også gi sine førstefrukts Tempelofringer av hvete, bygg, druer, fikener, granatepler, oliven og dadler.

Basert på utregninger i 2. Mosebok, tror man at Shavout også var den dagen da M oses mottok de 10 Bud fra Gud. Etter at ødeleggelsen av Templet i år 70 e.Kr. gjorde førstefrukt ofringene umulige, var det denne siden ved festen som ble sentral. Torahen ble ansett å være ”ketubaen” eller ekteskapskontrakten mellom Gud og det israelske folket.

Mens det har vært krevet av jøder fra enhver generasjon at de skal anse seg selv som personlig utfridd fra slaveri under påskefeiringen, skal de under Shavout-festen anse seg selv for å ha opplevd å ha stått ansikt til ansikt med Gud på Sinai som del av det å være Guds spesielle folk – Israel. I påsken ble de satt fri fra slaveri, men i pinsen ble de kalt til nærhet med Gud og vist hvordan de skulle leve for Ham som et forent samfunn. Til ære for denne gaven fra himmelen og delvis fordi man tror at israelittene falt i søvn mens Moses mottok Torahen, vokste den tradisjonen frem at man holdt seg våken hele natten før den 50. dagen og leste Torahen. Mange ortodokse jøder i Israel overholder stadig denne tradisjonen.

En annen levende tradisjon knyttet til Shavout som utviklet seg mens jødene var i diasporaen, er lesingen av Ruts bok. Dette skyldes delvis fordi beretningen om Rut fant sted mellom innhøstingen av bygg og hvete. Men mer enn det, Rut står frem som en ikke-jøde som frivillig valgte å elske Israel og Israels Gud og gi sitt liv for dem. Ved å gjøre dette ble hennes liv lik et førstefruktsoffer av det beste hun kunne tilby, fullt ut akseptabelt for Gud, da hun ble uatskillelig bundet til Israels kall og skjebne. Kong David som man tror både ble født og døde under Shavout, var Ruts oldebarn. Selv Messias vil derfor være blant hennes avkom.

I dag er Shavout i Israel en festtid for både religiøse og sekulære jøder. Ved at de kom tilbake til landet ble det mulig å gjenoppta feiringen av innhøstingsaspektet ved denne festen. Kibbutzer og moshaver arrangerer sine egne førstefruktsfeiringer med sang og dans. Mange israelere pynter sine hjem med grønt og blomster. Familier spiser meieriprodukter i stedet for kjøttmåltider og gleder seg over overfloden av tilgjengelige frukter, nøtter, grønnsaker og meieriprodukter samtidig som de minnes løftet om et land som flyter av melk og honning. Ortodokse jøder og yeshiva-studenter synger og danser gjennom natten, mens de leser store deler av Torahen med stor glede og forventning.

For kristne ble de bibelske og historiske sidene ved Shavout/Pinse enda mer meningsfylte. I nytestamentlig tid eksploderte Jerusalem fra sitt normale innbyggertall på rundt 600.000 til flere millioner siden jødiske pilegrimer fra andre steder i Israel og fjerne land kom til byen i lydighet mot Torahen. På den dagen da Torahen var blitt overgitt, da ”pinsefestens dag var kommet” (Ap.gj. 2:1) og de to brødene ble ofret til Gud, ble den Hellige Ånd gitt til disiplene og Torahen (loven) ble skrevet på deres hjerter. De to syrede brødene, som ble bakt i henhold til en nøyaktig prosedyre, er forstått å skulle representere jøder og hedninger sammen.

Akkurat som 3.000 israelitter døde i dom over avgudsdyrking og ulydighet ved Sinai, omvendte 3.000 seg og profeterte og mottok den Nye Pakt på pinsedagen.. Derved ble de førstefruktsbærere av de ”gode nyhetene” til hedningene, som ikke kjente Gud og Hans veier. Alt dette ble mulig fordi Jesus, Davids sæd, Selv var førstefrukts hvetekornet som ble ofret for menneskehetens synd.

På samme måte som Rut, blir kristne fra alle nasjoner utfordret i det Nye Testamentet til å se seg selv som podet inn på Israels guddommelige skjebne og å ta del i Guds kjærlighet til det jødiske folk. Uheldigvis har ikke dette vært det varige vitnesbyrdet som jødene kunne se gjennom kristendommenes historie opp gjennom århundrene.