Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 22

I forrige artikkel skrev vi at det greske ordet for "vennlighet" er chrestotes. I Luk 5,39 er adjektivet brukt til å beskrive vin som er modnet: "Og ingen som har drukket gammel vin, vil ha den nye like etterpå. For han sier: Den gamle er best."

Vinens gode smak kommer bare fram gjennom den lange modningsprosessen. Slik også med den vennligheten som er Åndens frukt. Det er en holdning som festner seg i oss gjennom en modningsprosess som tar mange år. Dette er viktig å merke seg når det gjelder Åndens frukt. I vår oppkavede tid tror man jo gjerne at selv frukt er noe som utvikles i går! Og at vi får alt sammen med det samme. Men slik er det jo ikke.

I 1.Kor 13,4 bruker Paulus en rekke adjektiver til å beskrive hva kjærlighet betyr for en kristen:

"Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, den er ikke oppblåst."

Kjærlighet innebærer med andre ord imøtekommende medlidenhet og en raus holdning. Det vennlige mennesket ser ikke etter feil hos andre. Vennlighet gjør oss til givere istedetfor krevere.

Om Jesus heter det: "For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, og for å gi Sitt liv som løsepenge for mange." (Mark 10,45)

Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus:

"Vi søkte heller ikke ære av mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler har rett til å opptre med tyngde. Men vi var milde blant dere, på samme måte som en mor nærer sine egne barn. Siden vi lengtet så inderlig etter dere, var vi meget glade, ikke bare for å kunne overgi Guds evangelium til dere, men også for å kunne overgi våre egne liv, fordi dere var blitt oss så kjære." (1.Tess 2,6-8)

(fortsettes)