lørdag, juni 26, 2010

Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 29

Ordet saktmodighet slik det er brukt i Det nye testamente har også den betydning at det handler om å bøye seg for Gud - prøvelser og motganger oppfattes som Guds tillatelige vilje for å forme oss. Saktmodighet handler ikke bare om en persons ytre levemåte, men er først og fremst rettet mot Gud. Det er en indre holdning hvor man aksepterer alle Guds handlemåter med oss som gode, og derfor godtar dem uten motstand eller diskusjon.

Ordet saktmodighet er knyttet sammen med et annet gresk ord: tapeinophosyne, som betyr ydmykhet.

I Det nye testamente står disse to ordene ofte sammen, slik som i Ef 4,1-2 og Kol 3,12:

"Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, med all ydmykhet og saktmodighet ..." (Rev overs.1930)

"Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere da ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet ..."

Men denne saktmodigheten, som altså først og fremst er rettet mot Gud, den skal også utøves mot de mennesker vi møter. Den skal med andre ord bære frukt i våre egne liv. I Klag 3,27-33 leser vi:

"Det er godt for en mann å bære åk i sin ungdom. Han skal sitte alene og være stille, når det er Han som har lagt det på ham. Han skal bare trykke sin munn mot støvet. Kanskje det er håp. Han skal vende sitt kinn til den som slår ham, og la seg mette med hån. For Herren skal ikke støte ham bort for evig. Selv om Han skaper sorg, skal Han likevel forbarme seg etter sin rike minskunn. For det er ikke av hjertet Han trykker ned menneskenes barn og gir dem sorg."

Begge Herrens apostler - både Paulus og Peter - skriver at vi nettopp skal møte motgang og menneskelige ydmykelser med saktmodighet, akkurat slik forfatteren av Klagesangene skriver:

"Og en Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig, og i ydmykhet irettesette em som står imot, om Gud likevel vil gi dem omvendelse til sannhetens erkjennelse." (2.Tim 2,24-25)

"Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere salige. Men frykt ikke for deres trusler, og bli heller ikke forskrekket. Men hellige Gud som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som er i dere, men gjør det med saktmodighet og frykt. Og sørg for å ha en god samvittighet for at de som håner deres gode ferd i Kristus, kan bli til skamme, når de baktaler dere som slike som gjør ondt. For hvis det er Guds vilje, er det bedre å lide fordi en gjør godt enn fordi en gjør ondt." (1.Pet 3,14-17)

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar