En telefon fra Canada

Her om dagen ringte telefonen. På en dårlig linje fikk jeg høre stemmen til en jeg bare har snakket med på mail. Han ringte fra Halifax i Canada for å fortelle meg at han for kort tid siden hadde flyttet dit.

Christian er en ganske ung gutt, en overgitt kristen, som har bestemt seg for å følge Jesus i radikal etterfølgelse. Han ville fortelle at han, sammen med resten av familien, hadde slått seg i lag med en gruppe mennoniter.

"Jeg håper vi kan bli her resten av livet," sa Christian.

Jeg sa at jeg håpet vi kunne fortsette å holde kontakten med hverandre. Så svarer han:

"Men jeg har ikke lenger datamaskinen min. Den har jeg kvittet meg med. Den eneste muligheten er at vi skriver til hverandre."

Jeg gjorde mine tanker. Christian er i begynnelsen av 20 årene. Det må ha vært litt av en beslutning for et så ungt menneske, når en vet hvor mye de er på nett, og skal være tilgjengelige for alle.

Men Christian vil leve et enkelt liv. Noen vil kanskje kalle det bakstreversk, men jeg er ikke så sikker på det. Christian vil leve i overensstemmelse med sin overbevisning og sin tro. Når jeg tenker på ham, tenker jeg på Timoteus. Også Timoteus var en ganske ung mann. Også han radikal, overgitt, dedikert. Som min venn.

Som bibeltroende blir vi gjerne kalt konservative. Jo, på en måte er vi vel det, i betydningen at vi tar vare på den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige. Men egentlig er det mest riktig at vi kalles radikale, i betydningen at vi vil tilbake til røttene, til originalkristendommen. Min unge venn hjelper meg til å ha det perspektivet.