Frukten av Helligåndens arbeid i den troendes liv, del 30

Da har vi kommet til den siste av Åndens frukt som omtales i Galaterbrevet. I den bibeloversettelsen jeg bruker heter den: selvtukt. I andre oversettelser står det: selvkontroll, avholdenhet.

Når jeg tenker etter har jeg sjeldent hørt disse ordene brukt i noen preken. Når hørte du sist en preken om avholdenhet, selvkontroll eller selvtukt?

Men det er altså en Åndens frukt!

I det hele tatt er det umoderne å snakke om disiplin, og det å leve et disiplinert liv. Det har sikkert å gjøre med det enorme forkus på den menneskelige frihet. Ingen skal bestemme over oss. Men slik er det ikke for en kristen. En kristen skal ha Jesus som Herre, og da er det ikke likegyldig hva en foretar seg.

I 2.Tim 3,1flg forteller apostelen Paulus om noe av det som skal særprege tiden før Jesu gjenkomst:

"Men vit dette, at i de siste dager skal det komme harde tider. For da skal menneskene være slike som elsker seg selv, elsker penger, skryter, er stolte, spotter, er ulydige mot foreldre, er utakknemlige, vanhellige, uten naturlig kjærlighet, utilgivelige, baktalere, slike som er uten selvtukt ..." (v.1-3)

Endetidsmenigheten skal altså bestå av det motsatte av dette. Og her inngår altså selvtukten. Når man eier Åndens frukt, betyr det at vi er behersket, både når det gjelder temperament, livsførsel og livets goder. Å eie selvkontroll betyr å disiplinere seg selv og ha kontroll over sitt liv, slik at man har måtehold i alt. Der dukket det opp enda et umoderne ord: måtehold.

I 1.Kor 6,12 skriver Paulus, inspirert som han er av Den Hellige Ånd:

"Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg vil ikke at noe skal få makt over meg."

(fortsettes)