Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst? Del 6

I forrige artikkel så vi nærmere på hvordan ordene tanke, ord og handling griper inn i hverandre når vi skal forklare hva som ligger i begrepet omvendelse. I denne artikkelen skal vi se nærmere på betydningen av hvordan disse ordene får konsekvenser med hensyn til omvendslen.

2. Ordene

Et godt eksempel på dette er Johannesdåpen. Tjenesten til døperen Johannes var sentrert rundt omvendelsen som noe særdeles viktig i forbindelse med Guds rike som nå var i ferd med å bryte fram. Den dåpen Johannes forrettet var en kulminasjon av den omvendelsen som hadde skjedd i forkant av den. Johannesdåpen var en dåp til syndernes forlatelse:

"Jeg døper dere med vann til omvendelse ..." (Matt 3,11)

Dette var ingen formalisert liturgi, dette handlet om personlig syndsbekjennelse. Og en offentlig sådan: "Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. De bekjente sine synder og ble døpt av ham i Jordanelven." (Matt 3,5-6)

De som kom til døperen Johannes satte navn på sine synder. Han forventet en verbal offentlig bekjennelse. Mørkets gjerninger ble blottlagt i lyset.

Her er vi ved et svært viktig punkt: Å sette ord på sine synder betyr at man identifiserer dem først. Dette handler ikke om noe vagt, noe ullent. Dette handler ikke om å si som følger: "Vel, jeg har vel sikkert syndet en eller annen gang, jeg som alle andre. Hvem har vel ikke det?"

Nei, dette handler om at Den Hellige Ånd overbeviser deg om synd. Din synd.

Salme 51 er en av Bibelens botsalmer. Bakgrunnen for den er Davids hor med Batseba. Etter at profeten Natan hadde påtalt hans synd og sagt "Du er mannen!", kom David i skikkelig syndenød. "For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens tørke." (Salme 32,4) Da er det at syndserkjennelsen kommer. I Salme 51 skylder ikke David på andre. Han taler om: "Min synd..." (v.4-5) Og i vers 6: "Mot deg alene har jeg syndet."

Å sette ord på sin synd gjør at man ikke kan unnskylde den, og da har vi et løfte fra Gud om å få dem tilgitt:

"DERSOM vi BEKJENNER våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss." (1.Joh 1,9-10)

Skal man bli frelst må man erkjenne to ting:

1. At man er en synder og dermed på vei til en evig fortapelse.
2. Man må bekjenne sine synder.

I neste artikler skal vi se at en handling må bli konsekvensen av erkjennelsen og bekjennelsen.

(fortsettes)