Som jeg har skrevet om tidligere på bloggen var det planlagt en forsoningshandling mellom lutheranere og representanter for den anabaptistiske bevegelsen, på generalforsamlingen til Det Lutherske verdensforbundet. Den anabaptistiske bevegelsen var representert ved en av dens grener, den mennonitiske.
I går ettermiddag ba representanter for de lutherske kirker over hele verden om tilgivelse fra Gud og fra anabaptistene for tortur, drap og vold begått av lutheranere mot anabaptister på 1500-tallet.
Det var en sterk handling, som lenge har vært etterlyst. Både Den romersk-katolske, De lutherske og De reformerte kirker gjorde seg skyldige i forfølgelse, tortur og drap av mennesker som hadde et annet syn på dåp, nattverd og menighet. Foraktelig ble disse kalt for gjendøpere eller anabaptister. Dessverre bruker avisen Vårt Land ordet "gjendøper" i sitt oppslag fra denne kirkehistorisk viktige hendelsen. Det har nok ikke helt nådd inn til journalisten og nettredaksjonen hvor belastet akkurat dette ordet er. Ordet burde i alle fall ha stått i anførsel.
De lutherske bekjennelsesskriftene fordømmer anabaptistene.
I går ble det holdt en egen botsgudstjeneste hvor lutheranerne ba om tilgivelse for sine grufulle handlinger mot medkristne. Lederen for Mennonite World Conference, Larry Miller og en delegasjon mennoniter var tilstede og uttrykte takknemlighet for det som fant sted.
Siden 1980-tallet har det vært ført en rekke samtaler mellom lutherske og mennonitiske ledere, og disse samtalene har altså munnet ut i denne bots- og forsoningshandlingen.
På bildet ser vi generalsekretæren i Det lutherske verdensforbundet, Ishmael Noko omfavne generalsekretæren i Mennonite World Conference, Larry Miller.
Artikkelen i Vårt Land finner du her:
http://www.vl.no/kristenliv/article61511.zrm
Bildet er hentet fra Vårt Land.
En god og etterlengtet markering, tross nettjournalistenes noe bevisstløse ordbruk. Takk for at du følger opp dette, Bjørn Olav.
SvarSlettMen er det egentlig bedre å bruke begrepet anabaptist enn gjendøper som Vårt Land gjør? Det ene er jo bare en direkte oversettelse av det andre, og begge har sin opprinnelse hos den undertrykkende part. Men i farten kan jeg ikke komme på noe som definerer denne delen av den kristne kirken entydig og med et positivt utgangspunkt.
Noe av det samme er tilfelle i norsk hverdagsspråk der det mangler et annet ord enn «dåp» for å gi noe/n et navn. Etter mitt skjønn er det vel bare ubåter som gjennomgår hel neddykkelse. Om det knyttes noen bekjennelse av Kristus til den formen for neddykkelse er vel i tillegg heller tvilsomt.
Nei, du kan så si, Jan Roar. Anabaptist er jo som du sier det samme som gjendøper, men ordet gjendøper eller gjendåp er et svært belastet ord. I dag brukes ordet anabaptist i en noe bredere forståelse. Mer som et ord for en bevegelse.
SvarSlettMen jeg er veldig glad for at dette oppgjøret med fortidens grusomme synder har funnet sted. Det var virkelig på tide. Om det kommer noe slikt oppgjør fra Den romersk katolske kirke er vel heller tvilsomt. Dessverre.
Anabaptistene er selvsagt en betegnelse på den del av reformasjonen, som nok delte det fellesreformatoriske anliggende (Kristus alene, Bibelen alene, nåden alene, troen alene), men som gikk videre mot en ny vektlegging på den kristne kirke som et samfunn av troende, noe som også definerte dåpen etter det nytestamentlige vitnesbyrd om dåpen som en samvittighetspakt, der dåpen skjer på bekjennelse av tro. Det er for anabaptistene selvsagt ikke snakk om om gjendåp, men om dåp ut fra en ny forståelse av dåp og etterfølgelse av Jesus Kristus. En slik historisk ladet betegnelse er det viktig å opprettholde og belyse, og dette skjer jo også ved slike anledninger, som den Bjørn Olav og Jan Roar nå kommenterer. Muligheten for at LVF ville komme med en slik beklagelse ble møtt med applaus på de norske baptisters landsmøte i Skien nå i juli. Mennonitene var som kjent viktige da britiske separatister dannet den første moderne baptistmenighet i Amsterdam i 1609. Se gjerne Ian M. Randall Communities of Conviction, Neufeld Verlag 2009 (ISBN 978-3-937896).
SvarSlett