19 nasjoner representert i en og samme gudstjeneste

Det var ganske naturlig å tenke på ordene fra Åp 5,8-10, der jeg satt i benkeraden i lokalene til Den internasjonale baptistkirken i Sandvika i formiddag:

"Da det (Guds Lam, Jesus) tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. De sang en ny sang:

Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For Du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner. Du har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger på jorden."

For her var det mennesker tilstede fra 19 forskjellige nasjoner! De kom fra USA, Canada, Russland, Ukraina, Hvite-Russland, Estland, Latvia, Litauen, England, Burma, Kamerun, Ghana, Moldova, Kasakhstan, Filippinene, Nepal, Norge, Frankrike og Skottland.

Slik er Kristi forsamling. Den er universell, multi-etnisk. Den sprenger alle grenser. Til den kristne forsamlingen i Efesos, skriver Paulus:

"Han kom og forkynte fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i èn Ånd. Derfor er vi ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie." (Ef 2,17-19)

Jeg prekte om det å være radikalt åpen for Gud, og la oss lede av Den Hellige Ånd. Prekenen ble simultantolket til flere språk.