Å be når man kommer sammen

Disse tre søndagene i august har jeg vært sammen med kristne fra ulike nasjoner i bønn. Nå burde det være selvsagt at kristne ber sammen, når de kommer sammen, men slik er det ikke. Norske kristne er ikke spesielt flinke til å benytte anledningen til å be, når de er sammen med andre.

To av disse søndagene har jeg og mitt reisefølge vært invitert hjem til noen av medlemmene av Den internasjonale baptistkirken i Sandvika. Ved begge anledningene har vi avsluttet det hyggelige måltidsfellesskapet med bønn. Den første søndagen var de som var samlet rundt bordet fra Nepal, Skottland, Frankrike og oss to fra Norge. Forrige søndag var vi i et annet koselig hjem, og der var i samlet en liten gruppe fra Estland, Moldova, Litauen, Hvite-Russland og tre fra Norge. Det ble bedt inderlig til Gud begge stedene, og dette berørte meg så sterkt. Det var det naturligste av all verden det som skjedde disse to søndagene. Den første søndagen blant vennene i Sandvika var også preget av bønn. To av vennene våre som var der - og som er aktivt med i denne menigheten - responderte umiddelbart med: "Dette må vi be til Gud for...", - når jeg delte litt om vår hjemmesituasjon. Hvilket godt forbilde denne menigheten er!

Jeg ble sittende å tenke hjemover i bilen nå på søndag: Det er ikke så ofte jeg møter en slik hengivenhet til bønn, som jeg har møtt de siste tre søndagene, i en og samme menighet. Ikke blant norske kristne. Vi er veldig flinke til å snakke om været, om ferier, om barna, om jobben. Men be, ikke så ofte sammen.

En god venn av meg, som var mitt reisefølge til Sandvika på søndag, har nettopp vært i Ukraina sammen med sin kone. Der møtte de ukrainske baptister, og var sammen med dem noen dager. De kom begeistret hjem og fortalte om alle bønnesamlingene på kne for Gud. Alle møter med mennesker ble gjort om til en anledning for å be sammen! På kne.

Vi har sannelig noe å lære av andre, vi nordmenn!

Vi kan også lære av dette: "Alle disse holdt seg samstemmig til bønnen og påkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre." (Apgj 1,14)

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn..." (Apgj 2,1)