Ex-muslimer leder muslimer til tro på Jesus

I månedsvis hadde de islamske autoritetene ignorert den bittelille husmenigheten, som besto av en håndfull gruppe tidligere muslimer. De holdt til i et hus i et øde område i utkanten av landsbyen, et sted i Nord-Afrika. Men Ibrahim (26) var et problem for dem. Han var en glødende evangelist, og nå begynte menigheten å vokse. Tiden var kommet for å sette slutstrek for denne virksomheten.

Ibrahim så mobben på 20 menn som kom imot ham. De var ledet av landsbyens overhode, og han gjenkjente mange av ansiktene. De var hans naboer og også noen av hans venner. De bar på våpen, kniver, spyd og matcheter og Ibrahim så hatet som lyste ut av øynene deres. De var rede til å drepe ham om nødvendig.

På direkte ordre fra landsbyens overhode gikk mobben løs på huset til Ibrahim, og rev av taket. Deretter ødela de jordveggene. Så fikk de øye på en boks med bibler og noe studiemateriell. Landsbyens overhode gjorde alt klart for å brenne biblene og de andre bøkene. Da reagerte Ibrahim:

"Vi vil ikke tillate at du brenner disse bøkene," sa han med modig stemme i det han stilte seg foran landsbyens overhode. Denne strek tilbake: "Dere er frafalne. Dere tror på Jesus. Det hadde vært mye bedre om dere holdt dette for dere selv, men dere forteller andre om det. Dette kan vi ikke tillate."

Mens han argumenterte med landsbyens overhode kom Ibrahim til å tenke på døperen Johannes, som ble halshugget og torturen og korsfestelsen av Jesus. Han var ikke redd. Plutselig griper Ibrahim boksen med bibler ut av hendene på landsbyens overhode, går tvers gjennom mobben som sto der menighetens medlemmer sto.

"Vi var fylt av Den Hellige Ånd," erinder Ibrahim i ettertid. "Vi visste at om de kastet spydene på oss, knivstakk oss eller skjøt oss, ville vi gå rett til himmelen."

Mobben skrek til dem, men det ble ingen ytterligere konfrontasjon. Ibrahim og menighetens medlemmer steg opp på hestene sine og red triumferende gjennom landsbyen. Seieren skulle imidertid bli kortvarig. Iløpet av noen dager fikk menighetens medlemmer beskjed om at de skulle møte det islamske rådet. Dette rådet bestod av 80 av de mest innflytelsesrike muslimske lederne i området. I de tre dagene som fulgte ble de kristne utspurt av dette rådet. Om hvorfor de hadde forlatt Islam, og om hvorfor de så ivrig snakket om Jesus.

Et av bevisene mot dem var en kassett som landsbyens overhode hadde fått med seg da de ødela huset til Ibrahim. Denne kassetten inneholdt hele Bibelen, og kassetten ble spilt av! Mange av tilhørerne lo, og Ibrahim kunne ikke annet enn å smile. Nå fikk alle de 80 innflytelsesrike muslimske lederne høre Guds ord!

Mot slutten av rettsaken fikk menighetens medlemmer spørsmålet: Vil dere vende tilbake til Islam. Til dette svarte hver og en av dem "nei". Dommen lød på forvisning fra landsbyen, byen og hele landet. Å vende tilbake vil være ensbetydende med døden. Fra høytalerne på landsbyens moskè ble navnene deres og dommen de fikk lest opp, slik at alle i landsbyen skulle være klar over det som nå hadde skjedd.

Ibrahim hadde kommet til tro på Jesus åtte år tidligere. Han hadde møtt Jesus gjennom en kristen lege som var utsendt av Sørstatsbaptistene. Nå hjalp han Ibrahim med å komme seg ut av området. Ibrahims sønn var bare fem måneder gammel da dette skjedde. Nå hadde de absolutt ingenting igjen, de sto på fullstendig bar bakke. Men Herren sørget for dem.

Et år senere fikk Ibrahim et uventet brev. Det var fra landsbyens overhode. I brevet garanterte han for at de kunne komme tilbake. Det var ingen forklaring, men Ibrahim visste hva som hadde skjedd. Gud sto bak dette. Menighetens medlemmer kom tilbake, og det første kristne fellesskapet her kunne slå rot. I dag vokser denne menigheten, den har vokst fra 10 til 25 og har tatt opp misjonsarbeid blant de unådde stammene som bor i området. De har nå delt evangeliet med mer enn 5000 av disse, og 90 av dem er blitt døpt!