Denne betraktningen av Watchman Nee (bildet) over 1.Mos 12,7 talte til meg i morgentimene denne søndagen:
"Og han bygget der et alter for Herren."
Det var på det sted hvor Gud hadde åpenbart seg for ham at Abram bygde et alter. Det er ikke før Gud åpenbarer seg for et menneske, at det på eget initiativ ofrer alt de eier til Ham. Men den dagen Gud møter det, da overgir det sitt liv til Gud.
Abram kjente lite til læresetningene vedrørende innvielse og overgivelse, heller ikke hadde han møtt påtrykk fra andre om å innvie seg, og det var kanskje best slik. Jeg er redd for at ikke alle som preker om om innvielse, er innvidde mennesker selv, og mange som forstår det læremessige, begriper lite av det virkelig praktiske.
Men Abram hadde fått møte Gud, og så bygde han sitt alter. Få et glimt av Ham, så tilhører du Ham for evig. To tusen års kirkehistorie kan bare bekrefte dette.
BJornOlav,vi läste igår på Spanska mötet om Abraham,och det du skriver här!
SvarSlettDet är så underbart att läsa om Abraham,och hur han trots allt förtröstade på Gud i Allt!
Då allt verkade hopplöst,då "Trodde" Abraham på Gud,och tvivlade inte!
"Tro under Allt som dej möter..."