Guds ledelse og vår lydighet

I Apostlenes gjerninger kan vi lese forunderlige beretninger om Guds ledelse. Disippelen Ananias foreksempel, får et syn og i dette synet får han beskjed om følgende: "Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsus..." (Apgj 9,11) I Apgj 16 leser vi om hvordan Den Hellige Ånd "hindret dem i å forkynne Ordet i Asia," derfor fortsatte Paulus og hans apostoliske team gjennom det frygiske og galatiske området. Så leser vi: "Da vi var kommet nesten til Mysia, prøvde vi å dra over til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov." (v6-7)

Å bli ledet av Gud handler mye om lydighet. Om å lære å si ja.

Nå liker vi ofte ikke tanken på at lydighet er et vesentlig element i vår åndelige erfaring. Da er det liksom greiere meed tilbedelse og tjeneste. Vi kan tjene andre, og vi gir oss gjerne hen i lovprisning og tilbedelse.

Lydighet, derimot, er vår respons på det som kreves av oss. Det innebærer at vi hører Helligåndens stemme som kan gå på tvers av vår egen. Det innebærer kall til å gjøre noe vi ikke gjør. Det krever at vi er åpne for forandring og noen ganger også til en radikal omlegging av hele livsretningen.

Jeg har funnet ut at kunsten å gi slipp på ting ikke er lettlært.

Lydighet er ikke bare et spørsmål om å si ja. Det er ikke det vanskeligste. Lydighet er også å si nei til det velkjente. Det er kanskje det vanskeligste av alt.