Sjelens renhet

Jeg fortsetter lesningen av boken til Theodoret fra Kyros, og har stort utbytte av dette.

Theodoret, som levde fra 393-468, forteller i denne boken blant annet om Heliodor. Det hadde seg slik at to av elevene til Eusebios - kanskje mest kjent for sitt kirkehistoriske verk - Eusebion og Abibon, bygget et lite kloster. Theodoret skriver:

"De (altså Eusebion og Abibon) var så enige i tanker og levevis at det var som om det bare var èn sjel i to legemer, derfor var det mange som ble betatt av dem. Da de med glans gikk ut av livet, overtok den ærverdige Heliodor ledelsen av fellesskapet."

Denne Heliodor var 65 år gammel og hadde levd 62 år innesluttet i klosteret! Hvordan er det mulig? Jo, hans foreldre hadde tatt seg av ham inntil han var tre år gammel. Uvisst av hvilken grunn hadde så klosteret fått ansvaret for ham. Kanskje de var døde, eller hadde en annen grunn for ikke å klare å ta vare på barnet lenger? Det sier historien ingenting om.

Theodoret forteller at denne Heliodor hadde oppholdt seg i klosteret hele tiden, og hadde aldri vært utenfor klosterets murer.

"Han fortalte at han ikke visste hvordan verken griser, haner eller annet slik så ut," skriver Theodoret.

Det som griper meg slik med denne Heliodor er det Theodoret skriver i fortsettelsen av dette:

"Jeg har mange ganger kunnet glede meg over å se ham og beundre hans enkle vesen, og jeg er blitt overveldet av hans sjels renhet."

Denne setningen vil ikke slippe tak i meg. Jeg har grunnet på den noen dager nå, og jeg minnes Jesu ord i Matt 5,8:

"Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud."

I dag skal det meste være så komplisert, og jo mer komplisert, jo mer sofistikert synes det å være. Man setter sin lit til såkalt visdom, gjerne formidlet ved "store" tenkere som vitenskapsmenn og akademikere. Men Gud ler av alt dette. De som finner Ham er de som søker enkelheten.

Jesus sier:

"Øyet er kroppens lampe. Når øyet er friskt, får hele kroppen lys. Men er øyet sykt, blir det også mørkt i kroppen. Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke! Er nå alt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser på deg med sine stråler." (Luk 11,34-36)