Tolstoj, Kristus og Guds rike, del 3

Lesningen av Leo Tolstoj's bok "Hvori består min tro", er en skakende opplevelse! Få har grepet hva Guds rikes lover og prinsipper handler om, som Leo Tolstoj. Jeg har møtt en del kristne som mener at Bergprekenen ikke er mulig å leve etter. I følge dem må den fungere som et slags sjelespeil, hvor man oppdager at man ikke klarer å leve slik, og at man derfor behøver Guds nåde. Bergprekenen hjelper dem med andre ord til å se seg selv som syndere.

Er det virkelig slik at Bergprekenen bare er idealer, og uoppnåelige sådanne, eller mente Jesus at de som er borgere av Guds rike skal leve etter Guds rikes prinsipper?

Et nøkkelord for Tolstoj i denne forbindelse er det Jesus sier i Matt 11,29-30:

"Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For Mitt åk er gagnlig og Min byrde er lett."

Og likeledes ordene til apostelen Johannes: "For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære." (1.Joh 5,3)

Leo Tolstoj forstod det slik at Jesu ord i Bergprekenen skal forstås bokstavelige som lover og prinsipper for Guds rike. Han reagerte sterkt mot kirken, som han mente omfortolket disse ordene. Tolstoj forteller at han har lest Bergprekenen "mange, mange ganger..." Han skriver:

"Det har undret meg at Kristus fremstilte så klare og fortreffelige regler, som nettopp henvendte seg til hvert enkelt menneske, når Han forut visste, at mennesket umulig ved egen kraft kan oppfylle Hans befalinger. Når jeg leser Hans bud, forekom det meg alltid, at de henvendte seg direkte til meg, og at jeg var glad over å føle med meg selv, at jeg straks, fra det øyeblikk av, kunne gjøre alt som krevdes."

Så legger han til: "Men så snart jeg merket, at utførelsen kostet meg noen anstrengelse, minnes jeg uvilkårlig kirkens lære, at mennesket er svakt og ikke i stand til ved egen kraft å følge Kristi bud - og så ble jeg virkelig svak."

Tolstoj mener at kirken ved å understreke at vi ikke klarer å leve etter disse prinsippene og lovene for Guds rike, forråder Jesu ord.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Jeg tror at et av de største utfordringene kirken står overfor i dag, er å ta Jesu ord på ramme alvor! Gjør vi ikke det, svikter vi når det gjelder. Men det er helt klart at det vil føre til at vi må forlate vår komfortsone, og konsekvensene er at vi må begynne å leve annerledes. Spørsmålet er om vi virkelig vil det, eller late som om vi er Kristi etterfølgere?