Guds under i Russland under forfølgelse og frihet, del 1

Alekseij Vassilevitsj Smirnov (bildet) er den nye lederen for Unionen av evangelisk kristne/baptistene i Russland. Han er født i 1955 og vokste opp i et hus som bare ble større og større. Samme år bygde hans far, Vasilij Yakolevitsj Smirnov, et hus i industribyen Dedrovsk (bildet) for sin kone og deres syv barn. Første etasje ble brukt som menighetslokale, og allerede året etter Alekseij ble født og huset bygget, kom over 100 mennesker sammen her.

"Min barndom var lykkelig," forteller Alekseij Smirnov, "fordi jeg ble født inn i en kristen familie. Problemene begynte når min far og mine eldre brødre ble veldig aktive i den evangeliske bevegelsen."

Når Josef Stalin tillot at Baptistkirken i Moskva ble gjenåpnet i 1943, mente hans kommunistiske regime at denne menigheten skulle være den eneste protestantiske kirken i Moskva. Men de kristne hadde andre planer og hensikter! Så tidlig som i 1947 begynte far til Alekseij å holde bønnemøter i nærheten av Dedrovsk. Dermed begynte problemene, og i 1961 ble fem ledende brødre - deriblant far til Alekseij - arrestert og ble sendt til en fangeleir i Sibir. En samling så nær Moskva var en torn i kjødet for KGB. Anti-baptist propagangda ble mer vanlig. Baptister ble fremstilt som amerikanske spioner, de spiste barn osv.

I 1964 fant myndighetene ut av rettsaken mot disse brødrene ikke var holdt i henhold til russisk lovgivning, og alle fem ble løslatt. Men de fikk ikke tilbake menighetslokalene som var blitt konfiskert av myndighetene.

To år etter at de fem lederne var blitt satt fri ble menigheten i Dedrovsk splittet. En del av menigheten fortsatte i den statsregistrerte All-unionen av evangeliske kristne/baptistene, mens den andre gruppen, som foreldrene til Alekseij tilhørte sluttet seg til Rådet for kirker av evangeliske kristne/baptistene, som var grunnlagt i 1961. Dette var de såkalte uregistrerte baptistene.

"Splittelsen gikk tvers igjennom våre familier. Mange av oss var i slekt, og barna lekte med hverandre," forteller Alekseij. En av hans onkler forble tilsynsmann for den registrerte menigheten. Fra splittelsen i 1966 og frem til 1987 opplevde forsamlingen i Dedrovsk under kontinuerlig forfølgelse.

(fortsettes)