tirsdag, september 28, 2010

Tom Erlandsen er død

En av pinsebevegelsens siste "høvdinger" er død. Tom Erlandsen døde i dag, 86 år gammel.

Tom Erlandsen var en gedigen bibellærer, trofast mot Guds ords autoritet livet ut. Tydelig, varm, utfordrende. Han tok med seg sjelesorgen opp på talerstolen, og var en raus person mot yngre forkynnere. Det er mange som har mottatt god åndelig veiledning fra Tom Erlandsen.

Tom Erlandsen var brobyggeren, både innad i pinsebevegelsen og blant de mange som stiftet bekjentskap med det Åndens vær som den karismatiske bevegelsen representerer. Også vi som ikke tilhører pinsebevegelsen gjennom medlemsskap, har mye å takke Tom Erlandsen for. Alle de gangene jeg hørte ham forkynne gikk jeg beriket hjem.

Vi lyser fred over hans gode, vakre minne.

Foto: Korsets Seier.

3 kommentarer:

  1. Anonym3:23 p.m.

    Det var sorgfulle nyheter.
    I pinsen 1994 besøkte jeg min onkel i Heddal i Notodden. Jeg hadde den ære å bli kjent med Tom og Alma Erlandsen. De bodde hos min onkel den pinsen. Tom hadde en møteserie i Betesda Heddal og Betania Notodden. Også var han på utposten til Betesda i Sauland. Den pinsen var jeg framme til forbønn for første gang i mitt liv. Den pinsen ble jeg frelst. Jeg har satt stor pris på kjennskapet med Erlandsen.

    Fred over hans minne.

    Mvh.: Birgir

    SvarSlett
  2. Anonym2:18 a.m.

    Da jeg i 2010 hørte at Tom Erlandsen var død ble jeg trist, men samtidig kom gode minner tilbake.

    Jeg ble konfirmert i Betel Trondheim og hadde Tom Erlandsen som bibellærer. Vi var unge og tøffe i trynet, men Tom hadde en egen evne til å fange og holde på oppmerksomheten i undervisningen.

    Da konfirmantene skulle velsignes på konfirmasjonsdagen var det Tom Erlandsen som ba for meg. En oppriktig og inderlig bønn minnes jeg. Pang! Der var Gud - og rørte ved meg. Det er var ikke særlig tøft for en femten-åring å stå der foran en stor forsamling og nesten begynne å stortute, men jeg ble rett og slett overmannet av Guds nærvær. Ett år senere var jeg blitt en kristen. Og er dét fremdeles.

    Nå, nesten tredve år senere, er minnene fra min barndoms og undoms -tid i Betel fremdeles noe som varmer og gir tro og trygghet. Mye takket være Tom Erlandsen.

    Hans integritet er et lysende eksempel til etterfølgelse.

    Takk for det du sådde i meg.
    Fred over ditt minne!

    SvarSlett
  3. Tusen takk for at du delte dette. Det var sterkt å lese.

    SvarSlett