Viktigheten av å lyde Gud med det samme

I dagens meditasjonstekst leste jeg Apgj 3,19:

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder skal bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn."

Om dette verset skriver Johannes Crysostomos (ikonet):

"Slik er den lydighet som Kristus hos oss, at vi ikke utsetter det et eneste øyeblikk."

Det er spennende å lese Skriften med Kirkefedrenes veiledning. Vår tids hovmod er at vi tror at vi er så veldig opplyste, og har en slik åpenbaring, som tidligere tiders kristne ikke har. Vi er jo så skolerte, har tilgang på så mye informasjon, det er jo så mange lærde i blant oss.

Mon tro det. Kunnskap er en ting, erfaring kan være noe ganske annet. Ikke det at ikke dagens kristne også har gjort seg erfaringer i sin vandring med Gud. Men vi må ikke glemme at noen har gjort erfaringer også i Kirkens tidlige historie, og noe av dette de skriver om vitner om en langt djupere erfaring enn svært mye av det overfladiske vi er vitne til i dag. Jeg vil mye heller ta del i dette enn det vi tilbys fra mange kristne sammenhenger i dag. Noe av det vi tilbys i dag er faktisk til å bli kvalm av.