Jeg holder på å lese "Lutring gjennom lidelse" av nå nylig avdøde professor Geir Kjetsaa. Denne lille boken er en gjennomgang av Fjodor Dostojevskij's (bildet) mesterverk "Brødrene Karamasov".
I denne boken henviser Kjetssa til noe Dostojevskij skrev i Sibir i 1854:
"Hvis noen brakte meg beviset for at sannheten om vårt liv ikke er i Kristus, og hvis det skulle bli fastslått at sannheten virkelig ligger et annet sted enn hos Ham, så ville jeg likevel velge Kristus fremfor sannheten."
Det er sterke ord, og det lar oss ane noe av den voldsomme religiøse omveltningen som var foregått hos den russiske dikteren de fire årene han befant seg i tukthus i Sibir.
Da trebindsverket "Brødrene Karamasov" var ferdigskrevet i 1880 og døden forestod, noterte Dostojevskij den samme overbevisning som han hadde kommet fram til under tukthusoppholdet:
"Sett at Kristus var en feiltagelse, og dette ble godtgjort som en kjennsgjerning! Jeg ville likevel under alle omstendigheter foretrekke Kristus fremfor alt annet."
Tenk å ha en slik kjærlighet til Kristus.
Har du ikke lest Brødrene Karamasov? Ja, da er det noe å gi seg i kast med denne vinteren. Du vil sannelig ikke bli skuffet. Den har alt: drama, kjærlighet, religiøse grublerier, møte med det hellige, og det heselige. Brødrene Karamasov står som en endelig syntese av alle de tanker vi finner i Dostojevskij's tidligere romaner. Sjeldent trer den kristne tro så sterkt frem som her. Det var lesningen av Brødrene Dostojevskij som fikk meg interessert i Russland og ikke minst den ortodokse kirke og tro.
Ja käre Björn, Dostojevskij är givande att läsa ur många synpunkter.
SvarSlett