Gripende historier om kristnes livssituasjon i Laos, del 1

Jeg gjengir her en artikkel, skrevet av Tom White (bildet), internasjonal leder for The Voice of the Martyrs, hvor han skriver om situasjonen til de kristne i Laos:

I Laos har de kristne blitt forfulgt helt siden kommunistene tok kontroll over landet i 1975. Topplederne i Den evangeliske kirken i Laos, den eneste lovlige evangeliske kirken, rapporterer ikke det som skjer av forfølgelse til myndighetene av frykt for å miste sin stilling som kirkeledere. Hvor henvender da de kristne seg som forfølges blant folkegrupper som Lao, Khmu, Bru og Hmong for å få beskyttelse? De vender seg til Jesus "opphavsmann og fullender for vår tro." De hendelsene som beskrives nedenfor har skjedd de siste ti årene. For å beskytte våre brødre og søstre i denne lille nasjonen har vi endret navn og utelatt datoer og steder.

Somchi, en ung Khmukvinne, gav oss en uvanlig pakke - en brent Bibel i en plastpose. Bibelen var fortsatt våt av regnet men vi delte på bladene og tørket dem. Her følger Somchis fortelling med hennes egne ord:

Jeg ble en kristen for fem år siden sammen med min mor, som var enke. Vi ble begge døpt i 2006. Vi var de eneste kristne i vår landby som har omkring 50 familier. Hver søndag vandret jeg og min mor en kilometer ned til en annen landsby i våre fineste klær og med våre Bibler. De som bodde i landsbyen vår pleide å spørre om hvor vi skulle. Da pleide vi å fortelle dem at vi skulle til vår husmenighet for å tilbe Gud. Når vi var på hjemvei stilte de flere spørsmål. "Vi ser at de går for å tilbe hver helg. Hvor mye penger får dere dem?" Mitt svar var at jeg ikke gikk dit for penger, men at vi gikk for å be til Gud.

Når min mor ble syk og var nær ved å dø kom landbyfolket til meg for å gjøre narr av meg. De sa: "Hvor er nå din Gud? Be at Han kommer og befrir din mor nå ettersom dere har tilbedt Ham hver helg. Dere elsker jo Ham."

Min mor var så syk at de flyttet henne til min morfars hus for bedre å kunne stelle henne. En dag når jeg ikke var hjemme kom den ansvarlige for landsbyen vår tilsammen med sine tilhengere til vårt hus. De gikk inn og tok alt som kunne være "kristent". De så min Bibel. Jeg fikk senere høre at de hadde sagt: "På grunn av denne boken er hennes mor blitt syk. Vi må ødelegge den." De tok min Bibel, sangbok og en del annen litteratur ut av huset og satte fyr på dem.

Noen barn kom til meg og sa: "De brente din Bibel men regnet kom og slukket ilden". Når jeg fikk høre dette sprang jeg hjem til mitt hus og fikk se min brente Bibel på bakken. Min første bønn ble: "Gud forlat dem for de vet ikke hva de gjør." En stor gruppe naboer stilte seg rundt meg og hånte meg. Men når søndagen kom gikk jeg til husmenigheten og fortalte det som hadde skjedd. De gav meg da en helt ny Bibel og sangbok. Min mor døde litt senere og nå er jeg den eneste kristne i min by. Jeg bor sammen med min søsters familie. Huset er veldig lite, men jeg har fått plass i et hjørne. De forsøker å få meg til å arbeide på søndagen, men jeg svarte dem at det tenker jeg ikke å gjøre. "Jeg arbeider mandag til lørdag for dere." Men min søster truet meg og sa at da fikk jeg ikke mat på søndagen. Hver morgen og kveld leser jeg min Bibel og legger den så i en veske og henger den på en krok overfor sengen. Min søster har sett det, men våger ikke å røre Bibelen. Alle er redde for den. Min husmenighet som har 40 medlemmer, ber sammen med meg for min søster. Innbyggerne i landsbyen hater og håner meg, men jeg har forstått at verden kan velge om de vil hate eller elske oss kristne. I Bibelen leser jeg at slik var det også for Jesus.

(fortsettes)