Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 1

Vi skal i en serie artikler se nærmere på dette som har med å bedømme ånder å gjøre. Apostelen Paulus skriver jo i sitt første brev til den kristne forsamlingen i Tessaloniki:

"Utslokk ikke Ånden! Ringeakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode." (1.Tess 5,19-21)

Hva skal vi se etter når vi skal "prøve alt"? I denne serien vil vi også se nærmere på den nådegaven som heter "gave til å prøve ånder", eller "skjelne ånder", som vi leser om i 1.Kor 12,10. Vi kommer til den etter hvert.

Dette er de punktene jeg har funnet frem til ved å studere Guds ord om det som har med det å skjelne ånder å gjøre. På denne listen kan du prøve alt:

1. Spør deg selv om den åpenbaring du har fått eller som andre formidler til deg gjør det som 1.Kor 14,3 forteller oss:

"Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst."

Hovedhensikten med all sann profetisk åpenbaring er å bygge opp, formane og oppmuntre Guds folk. Alt det som ikke faller inn under dette: oppbyggelse, formaning og oppmuntring, er ikke et sant profetisk budskap. 1.Kor 14,26 summerer dette veldig godt opp for oss:

"La alt skje til oppbyggelse."

Så vil kanskje noen innvende at profeten Jeremia fikk et svært negativt budskap å formidle fra Gud. Det er riktig:

"Se, i dag har Jeg satt deg over folkeslagene og kongerikene, for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge og bryte ned ..." (Jer 1,10)

Men dette er bare første del av verset og kallet. I neste delen lyder det:

"... for å bygge og plante."

2. Stemmer den åpenbaring du har fått eller får formidlet gjennom andre med Guds ord?

"Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet." (2.Tim 3,16)

Sann åpenbaring stemmer alltid overens med både bokstav og ånd i Skriften:

"Men Gud er trofast; våre ord til dere var ikke både ja og nei. For Guds Sønn, Jesus Kristus, som blant dere ble forkynt av oss - av meg, Silvanus og Timoteus - Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja. For så mange som Guds løfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til ære ved oss." (2.Kor 1,18-20)

Gud motsier aldri seg selv. Der hvor et "profetisk" ord eller en "åpenbaring" motsier Guds ord, er det Guds skrevne ord i Bibelen som gjelder, ikke "profetien" eller "åpenbaringen".

(forsettes)