Hvordan prøver vi og skjelner vi ånder, del 6

Apostelen Johannes skriver:

"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden." (1.Joh 4,1-3)

Vi må alltid prøve profetiske budskap, for profetiske budskap likt alle andre nådegaver, gis gjennom feilbare mennesker. Gud har valgt å gi profetiske ord til menigheten gjennom ofte umodne, skrøpelige kar. Slike budskap vil derfor alltid bære med seg elementer av det menneskelige. Jeg anbefaler at slike profetiske budskap skrives ned, eller tas opp på bånd, slik at det er mulig å prøve dem i ettertid. Som jeg har skrevet tidligere er det forskjell på de profetiske budskap som er nedfelt i Bibelen, og de som gis gjennom den profetiske nådegaven. De profetiske budskapene i Bibelen er 100 prosent ufeilbarlige. Den profetiske nådegaven fungerer altså ikke på samme presisjonsnivå. Det er det viktig å huske på når man mottar slike budskap. De profetiske budskap som er gitt oss i Bibelen har Gud selv satt sitt godkjenningsstempel på. Det heter i 2.Pet 1,19:

"Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud." (2.Pet 1,19-21)

At profetiske budskap alltid skal prøves, finner vi flere steder i Guds ord, som f.eks her i 1.Kor 14,29:

"La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det."

Legg nøye merke til hva som står her. Det er ikke den som gir det profetiske ordet som skal prøve dets innhold! Det er menigheten.

Dette synes å skje i svært liten grad i noen sammenheng jeg har vært. Når slike budskap gis blir det som regel bare stille rett etterpå, og møtelederen er som oftest svært usikker på hvordan han skal gå videre i møtet. Her trengs det endringer av vår praksis.

Det andre vi skal legge merke til er det som står i 1.Tess 5,21:

"... men prøv alt og hold fast på det gode."

Her ser vi tydelig det menneskelige elementet spiller inn. Alt som sies er altså ikke nødvendigvis noe som er fra Den Hellige Ånd. Man skal beholde det som er godt, og la det andre ligge.

(fortsettes)