Det er lett å åndeliggjøre ubehagelige og utfordrende tekster, som denne:"Salige er dere fattige, Guds rike er deres." (Luk 6,20)
Den enkleste løsningen på dette verset er å si at det handler om åndelig fattigdom. Men kikker vi litt lenger ned i teksten, leser vi:
"Men ve dere rike, dere har alt fått deres trøst." (v.24)
Om vi legger den åndelige tolkningen tilside, og leser dette som det står, blir også innholdet tilsvarende utfordrende. Nå er det selvsagt ikke slik å forstå at fattige mennesker automatisk er himmelborgere, for det er bare èn måte å bli det på: ved å bli født på ny. Men det er likevel slik at Jesus saligpriser de som ingenting har for har plass i Guds rike. Jesus saligpriser ikke de rike. Nei, Han sier: De har alt fått sin trøst. Det er nøyaktig det samme Han sier til de som vil vise seg fram for andre når de ber. Da sier Han også: "Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn." (Matt 6,5)
Den apostoliske kirken var en fattig kirke. Den eide ingenting. Apostlene Peter og Johannes er samstemte, da Peter sier det rett ut: "Sølv eller gull har jeg ikke ..." (Apgj 3,5) Det de hadde delte de med de som ikke hadde: "Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte." (Apgj 4,34-35) Enkene ble sørget for, jfr Apgj 6.
Men med den vanhellige alliansen som kom med keiser Konstantin - hvor kirke og stat blir ett, og så mye endres fra det som var nytestamentlig kristen tro - ble også rikdommene kirkens del. Det er forferdelig å tenke på hvordan den etter-konstantinske kirke var med på å utarme fattige mennesker for å bygge kirker og katedraler og smykke med dem gull og glitter. Så uendelig langt de beveget seg bort fra originalen. Etter hvert ble kirken den største eiendomsbesitteren, og brukte sin verdslige makt til å undertrykke folk. Tro om ikke Jesus ville si til denne kirke: "Ve! Ve dere rike!"
Om Den store skjøgen, om Babylon, heter det i Åpenbaringen:
"Falt, falt er Babylon, den store!
Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder,
et skjulested for alle urene ånder,
et skjulested for alle urene fugler,
et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
For alle folkeslag har drukket
vredens vin fra horelivet hennes,
jordens konger har drevet hor med henne,
og kjøpmennene på jorden er blitt rike
av hennes overdådige luksus." (Åp 18,2-3)
Legg merke til det siste som Johannes skriver: det snakkes om hennes rikdom og overdådige luksus. Slik ble den frafalne kirken opp gjennom århundrene.
(fortsettes)
Jeg tror det kommer mye an på hvordan man har fått rikdommen sin. Har man fått den fra Gud eller har man "ranet" seg til den. Det er veldig hvordan man forvalter rikdommen.
SvarSlettPredikeren sier i kapittel 5:
18 Når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede sig i sitt strev, så er det en Guds gave.
Mvh.: Birgir