Kommer rike mennesker til himmelen? Del 4

Jeg glemmer henne ikke. Det skjedde i byen Pskov, som ligger sør for St.Petersburg, for noen år siden. Jeg skulle undervise ved pinseunionens bibelskole, og samtidig besøke menigheter i området rundt Pskov. Vi bodde hos viseborgermesteren. Han drev med utleie. Det var ikke mange andre stedene vi kunne bo den gangen. Huset var svært lukseriøst, ikke bare etter russiske forhold. Rundt huset var flere andre luksusboliger i ferd med å reises. Litt nedfor eiendommen til viseborgermesteren stod det et falleferdig hus. Det var en rønne, rett og slett. Hver morgen la jeg merke til en gammel kvinne som kom ut. Hun var krumbøyd. Det harde livet for å overleve hadde satt sine spor. Hver dag gjorde hun det samme. Hun gikk ut på sin lille gårdsplass, stilte seg med hodet vendt mot en gammel ortodoks kirkeruin og bøyde seg til jorden flere ganger - og korset seg. Så gikk hun sakte tilbake til den gamle, skakke rønna. Hennes ringe bolig sto i skarp kontrast til viseborgermesterens vakre og svært kostbare hus, hvis eiendom var rammet inn av en høyt gjerde. Da jeg kom tilbake noen år senere var rønna revet. Jeg aner ikke om kvinnen fortsatt levde.

Men når jeg så henne kom ordene fra Jakob 2 til meg med full tyngde, og hun ble et levende og konkret eksempel på ordene vi kan lese der:

"Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk. 2 Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær. 3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass!» men til den fattige: «Du kan stå der», eller: «Sett deg her ved føttene mine!» Om det bare er ham med de staselige klærne dere bryr dere om, 4 har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker? 5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? 6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten? 7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?" (Jak 2,1-7)

Jeg har tenkt mye på den gamle damen i årene etterpå. Og ordene fra Jakob 2 vil ikke slippe taket i meg. Jeg ble uvel den gangen av å bo hos viseborgermesteren. Det var forferdelig å se uretten mot de fattige, og de nyrike russernes grådighet.